Meny

Mars One:

Mennesker skal leve og dø på Mars fra 2023

Ville du dratt til Mars, vel vitende om at du aldri ville fått komme tilbake til jorden? Ifølge president i Mars One, Bas Lansdorp, har allerede flere tusen personer dette ønsket, og de forventer totalt en million søknader for ferden som skal gå til den røde planeten i 2023. Konseptfoto: Mars One

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Romfartselskap forventer over en million søknader fra folk som vil leve - og dø - på Mars. Romferden skal gå i år 2023, og kan bli det mest spektakulære «realityprogrammet» på TV noensinne.
Mars One fakta:
  • Mars One er et privat romfartsprosjekt ledet av den nederlandske entreprenøren Bas Lansdorp.
  • Målet er å etablere en permanent koloni for mennesker på planeten Mars. 
  • Organisasjonen ble en non-profit stiftelse under nederlandsk lov tidlig i oktober 2012

 

Tidsramme:

  • 2013: De første 40 astronautene blir valgt ut og en kopi av marsbasen blir bygget på jorden for trening
  • 2014: Selskapets første kommunikasjonssatelitt vil bli produsert
  • 2016: Et forsyningsoppdrag settes i gang ved at en rakett av SpaceX-varianten Dragon blir skutt opp i løpet av januar med 2500 kilo mat. Om dette ikke er gjennomførbart er alternativet å bruke en mindre Dragon eller utsette i to år.
  • 2018: Et kjøretøy, «planetary rover» blir skutt opp for å finne lokasjonen hvor marsbasen for mennesker skal være.
  • 2021: Ytterligere seks Dragon-fartøy og en til rover vil bli skutt opp med to boenheter, to livredningsenheter og to forsyningsenheter.
  • 2022: En SpaceX «Falcon Heavy» vil bli skutt opp med de første fire Mars-kolonistene.
  • 2023: De første kolonistene ankommer Mars i en modifisert Dragon-kapsel.
  • 2025: Den andre gruppen med kolonister vil ankomme.
  • 2033: Kolonien vil telle 20 kolonister/bosettere. 

Kilde: Mars One

Mars One samarbeider med Elon Musks SpaceX. Les mer om utskytningsrakettsystemene som skal frakte mennesker og last til Mars på Wikipedia. 

 

 

«Mars er den nye grensen... Jorden er rett og slett for liten og skjør en kurv for menneskeheten å legge alle sine egg i.»

Arthur C. Clarke - engelsk forfatter

Enveisbillett til Mars

I løpet av de seks første månedene av 2013 skal det privateide nederlandske romfartsselskapet «Mars One» begynne søket etter de beste kandidatene til 40 astronautstillinger. De heldige utvalgte skal trene i 8-10 år, for det som betegnes som det neste store skrittet for menneskeheten; planeten Mars.

I likhet med private aktører som Virgin Galactic og SpaceX, som er samarbeidspartner med Mars One, er selskapet ute etter å åpne opp verdensrommet for menneskeheten. Men der Virgin Galactic begrenser seg til romturisme, og SpaceX satser på å utvikle teknologi for romfart, skal Mars One bygge en base på Mars, hvor mennesker skal leve og dø.

2023 er året da selskapet etter planen skal sette astronautene sine på «den røde planeten». I tiden etter skal fire nye astronauter ankomme hvert andre år.

Reisen er en enveisbillett.

- Vi har estimert at omtrent én prosent av befolkningen vil være interessert i noe slikt. Men noen har en sterk trang til å gjøre det, og oppdraget vil kreve mennesker av en spesiell type, sier medgrunnlegger og president i Mars One, nederlandske Bas Lansdorp, til ABC Nyheter.

Mars One har allerede mottatt søknader fra alt fra 12 år gamle jenter til 70 år gamle menn, personer som ifølge Lansdorp selvfølgelig ikke er aktuelle for programmet.

- Vi har også folk fra både NASA og ESA, og leger og ingeniører, som ønsker å dra på denne reisen. Vi forventer å få rundt én million søknader, og vårt håp er at noen av disse vil være aktuelle for oppdraget, sier han.

Les også: Fant organiske stoffer på Mars

- Alt vil bli filmet

Bas Lansdorp, medgrunnlegger og president i Mars One. Foto: Maurice Mikkers FotografieBas Lansdorp, medgrunnlegger og president i Mars One. Foto: Maurice Mikkers Fotografie

Det nederlandske selskapet er støttet av blant annet den nobelprisvinnende fysikeren Gerard 't Hooft - og Paul Romer - som var en av hovedpersonene bak det revolusjonerende realityprogrammet «Big Brother».

I Paul Romer ligger også muligheten for finansiering som kan virkeliggjøre Mars One. For billig blir det ikke; ifølge Lansdorp er den første turen med mennesker til Mars estimert til å koste rundt seks milliarder dollar. Hver tur etter det vil koste omtrent fire milliarder dollar.

- Jeg snakket med Paul Romer i februar 2011 angående dette og han fortalte hvordan det kunne finansieres gjennom mediene. OL i London genererte over tre milliarder dollar i inntekter på bare tre uker, gjennom sponsoravtaler og TV-kringkasting, sier Lansdorp.

Dermed var planen klar. De som vil reise til Mars må sende inn utfyllende CV og søknader på video. I første omgang satser selskapet på inntjening fra reklame gjennom disse videoene, som de forventer vil gå sin seiersgang på Internett. Senere vil både utvelging av potensielle astronauter, trening i mange år her på jorden og til slutt selve ferden til Mars bli filmet og kringkastet i det som de håper blir et enormt mediesirkus.

- Det er en forretningsplan som kan finansiere ferden. Vi vil involvere publikum og alt vil bli filmet, sier Lansdorp.

Les også: Slik ser det ut på den røde planeten

- Kan sette liv på spill

Likevel er det er flere som er skeptiske til Mars Ones svært ambisiøse planer. Romfartsekspert Erik Tandberg ved Norsk Romsenter setter liten pris på prosjektet, som han mener smaker for mye av underholdning.

Hensikten til Mars One, slik han ser det, er å lage en realityserie på TV.

Romfartsekspert Erik Tandberg er skeptisk til om Mars One er noe særlig mer enn et underholdningskonsept. Foto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXRomfartsekspert Erik Tandberg er skeptisk til om Mars One er noe særlig mer enn et underholdningskonsept. Foto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

- Vi får se om de klarer å reise den kapitalen som skal til for å gjennomføre dette, for det er ikke billig. Inntektene skal i stor grad komme fra salg og TV-rettigheter og prosjektet avhenger av hvor mange sponsorer og fjernsynskanaler de får med, sier han til ABC Nyheter. 

Les også: Erik Tandberg: - Jeg tror det er liv på Mars

Ifølge Mars One har én norsk person meldt sin interesse for å flytte til Mars, blant de flere tusen som foreløpig skal ha sendt inn søknad om å delta. Også en danske, tre svensker og fire finner skal hittil ha søkt. De fleste søkerne skal imidlertid være fra engelskspråklige land.

- Jeg må si at jeg ikke er særlig positiv til tanken. Det smaker for mye av underholdning og jeg ser ikke at det er nevnt noe om hjemreise for astronautene. Konseptet kan sette sikkerheten til astronautene på spill. En ferd til Mars er veldig vanskelig og krevende - og å gjøre dette viktige oppdraget til ren underholdning setter jeg liten pris på, sier Tandberg.

Les også: Vil sende turister til månen

Skal trenes i opptil ti år

Nye søknadsrunder til prosjektet skal foregå hvert eneste år for å velge ut et nytt pool med potensielle astronauter.

- Fra alle videoene vi mottar vil vi velge ut de beste som må møte en utvelgelseskomité. Noen av disse vil så gå videre til nasjonale runder, så videre til internasjonale runder, før vi sitter igjen med ett lag på fire personer utvalgt av eksperter, som vil få omfattende trening, sier Lansdorp.

- Enkeltpersoner eller lag kan også slutte underveis om de ombestemmer seg, men vi vil søke etter topp motiverte personer, legger han til.

Landsdorp poengterer at riktig karakter er viktigere enn riktig bakgrunn når Mars One skal velge ut sine astronauter, som altså etter planen vil bli boende på Mars til sin død.

- Vi trenger folk som er veldig rolige, tålmodige og som løser konflikter på en konstruktiv måte, som er veldig internasjonale og tolerante i forhold til andre kulturer og andre personers vaner, sier han.

Den opp mot ti år lange treningsperioden vil blant annet innebære å lære medisinske prosedyrer og hvordan man bruker avansert utstyr. En kopi av marsbasen vil bygges på jorden hvor de aspirerende astronautene skal trene tre måneder i året.

- Vi kan utdanne de utvalgte til å bli både leger og ingeniører på den tiden det tar å bli klar, sier han.

Les også: Historisk oppdagelse på Mars?

Saken fortsetter under bildetEn slik base skal i første omgang bygges på jorden og brukes for trening for astronautene som senere skal etablere seg på Mars. Det er i hvert fall planen. Konseptfoto: Mars OneEn slik base skal i første omgang bygges på jorden og brukes for trening for astronautene som senere skal etablere seg på Mars. Det er i hvert fall planen. Konseptfoto: Mars One

- For vanskelig, for farlig

Flere private selskaper har de siste årene vist stor interesse for å kommersialisere romfart og gjøre romturisme til et mulig prospekt i årene som kommer.

Sir Richard Branson i Virgin Galactic og Elon Musk i SpaceX har også i tillegg til Mars One markert seg med seriøse planer for å tjene penger på verdensrommet. Space X ble også i mai 2012 historiske da de som første private selskap fraktet komponenter til den Internasjonale romstasjonen (ISS). 

- Private prosjekter vil bli en del av romvirksomheten i fremtiden, og det er planer om å sende bemannede romfartøyer i turistøyemed til månen. Men dette er noe annet. Vi vet hvordan man kommer seg til månen og hvilke faremomenter som er ved det. Men Mars er for vanskelig, for farlig, og vi vet for lite nå til å kunne invitere til en reise dit, sier Erik Tandberg.

Romfartseksperten har troen på at at et TV-show om en Mars-ferd kan bli en stor seersuksess. Tandberg har imidlertid liten tillit til betydningen av underholdningskonseptet, og mener det særlig er tre problemer som taler mot en Mars One-base på Mars i 2023. 

- Det ene er virkningen av vektløshet over lang tid på menneskekroppen med for eksempel tappingen av kalsium fra benstrukturen. Det andre er beskyttelse mot utbrudd på solen og kosmisk stråling, og det tredje er uttak av mannskaper som skal være med på slike ferder i farefulle perioder. Hvordan vil det virke rent psykisk? Kan de nok om uttak av mannskap? Slike ting må det brukes en del tid på og det er tvilsomt om de klarer å få til løsninger i løpet av så kort tid, sier han.

Les også: Romsøppel brant opp i atmosfæren

- Veldig ambisiøs tidsplan

2016: Første ubemannede last lander på Mars. 2018: En «planetary rover» som skal kartlegge og utforske planeten lander. 2020: Delene til marsbasen lander. 2023: De første menneskene ankommer den røde planeten. «Veldig ambisiøs tidsplan», medgir Bas Lansdorp i Mars One. Konseptfoto: Mars One 2016: Første ubemannede last lander på Mars. 2018: En «planetary rover» som skal kartlegge og utforske planeten lander. 2020: Delene til marsbasen lander. 2023: De første menneskene ankommer den røde planeten. «Veldig ambisiøs tidsplan», medgir Bas Lansdorp i Mars One. Konseptfoto: Mars One

NASA, som hittil i romfartshistorien har vært ledende, opererer ifølge Tandberg med en tidsramme på en bemannet reise rundt Mars, og tilbake til jorden, omkring midten av 2030-årene.

Før den tid må de ha svar på hvordan farene i verdensrommet påvirker mennesker, arbeid som allerede nå pågår på den internasjonale romstasjonen, og som vil forenkle en senere landing på planeten.  

Les også: Mars-roveren fant uttørket elveleie

Elon Musk og hans SpaceX-organisasjon planlegger i liket med Mars One reise til den røde planeten i første halvdel av 2020-årene, da de etter sigende står bak rakettene som vil frakte Mars Ones mannskap og utstyr til planeten.

- Det er mange som sier det vil ta enda lengre tid. Tidsaspektet kommer an på hvor mye USA satser, og om de vil gjøre det alene eller som et samarbeidsprosjekt med for eksempel den europeiske romorganisasjonen (ESA). Japan er også en mulig partner på et slikt prosjekt, og mye vil også avhenge av hva kineserne gjør og om de kan eller vil bli med på noe slikt, mener han.

Mennesker har hittil aldri satt sin fot på Mars. Mars One skal etter planen lande den første ubemannede lasten der i 2016. I 2018 skal en såkalt «planetary rover», en robot for kartlegging og utforsking av Mars, lande. I 2020 kommer delene til basen; boenheter, livredningsenheter, og i 2023 kommer de første menneskene i regi av Mars One, etter planen. 

- Det er en veldig ambisiøs tidsplan, det er vi klar over. Det høres veldig tidlig ut, men grunnen til at dette er mulig er at vi skal sende mennesker som skal slå seg ned og bo der. Vi har allerede rakettene og landingsteknologien til å gjøre det, men ikke for å få dem tilbake til jorden, sier Lansdorp til ABC Nyheter.

Les også: Forlater solsystemet

- Vil få hele verden nærmere

Dette bildet av planeten Mars ble tatt av NASAs Hubble-teleskop i 2003. På denne planeten skal Mars One etablere en base med fastboende mennesker fra 2023. Foto: AP Photo/NASA)Dette bildet av planeten Mars ble tatt av NASAs Hubble-teleskop i 2003. På denne planeten skal Mars One etablere en base med fastboende mennesker fra 2023. Foto: AP Photo/NASA)

Uansett, hvor villige er mennesker til å dra til Mars om de vet at de må bli værende der resten av sine liv? Inne på marsbasen, som ifølge Lansdorp skal romme 250 kvadratmeter for de første fire astronautene og blir bygget ut etter hvert, kan man gå med vanlige klær og puste normalt slik som på den internasjonale romstasjonen.

Men utendørs gjør naturligvis fraværet av oksygen, lavt trykk og stråling at man til enhver tid må bruke avanserte romdrakter.

- Sikkerheten til astronautene vil bli tilstrekkelig ivaretatt og menneskekroppen vil sannsynligvis tilpasse seg den lave tyngdekraften på Mars. Livet på jorden innebærer også en slutt. Det betyr ikke noe hvilken planet du lever og dør på, mener Lansdorp.

Forskning vil være en prioritet når mannskapet er på plass på planeten, men også utforsking av Mars vil bli en prioritet.

- Dette er et veldig risikabelt oppdrag, men jeg tror dette bare er noe mennesker gjør, å utforske. Etter hvert vil vi gå enda lengre inn i solsystemet. Den beste tingen med Mars-ferden er at det vil gi hele verden noe å se fram mot, slik det var omkring Apollo 11s månelanding. Det vil vekke interessen for forskning, gi folk noe positivt å samles om og ta hele verden litt nærmere hverandre, sier Lansdorp, og legger til; 

- Jeg er sikker på at folk vil ønske å dra.

Twitter: @vemundfinstad

Populært