Norge degradert av FN

Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter mener det er pinlig at Norge nå mister sin A-status i FN. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter mener det er pinlig at Norge nå mister sin A-status i FN. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix

FN har degradert Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter fra A- til B-status.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forrige uke ble det i sveitsiske Genève reelt besluttet at Høykommisæren for menneskerettigheter degraderer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, melder Morgenbladet.

Degraderingen er ennå ikke gjennomført. Det formelle vedtaket må gjøres av en egen FN-komité, men ifølge direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, Nils Butenschøn, hersker det ingen tvil om at dette skjer.

Så snart dette vedtaket fattes mister Norge sin A-status, og rykker ned til B-status, en degradering som får konsekvenser for norsk innflytelse.

- Pinlig

Butenschøn sier i et intervju med Morgenbladet at han mener saken er pinlig. Situasjonen kunne ifølge ham vært unngått med en annen innstilling fra myndighetenes side.

- Det viser tilbake til en nasjonal prosess som ikke har vært god nok. Man har ikke løst problemet før det har vært for sent. Saken svekker også Norges tyngde og gjennomslagskraft i vår kritikk av andre land, sier Butenschøn til Morgenbladet.

En B-status i FNs organer innebærer ifølge Butenschøn at Norge ikke vil ha talerett overfor FNs ulike overvåkingssorganer. Norge kan heller ikke påta seg eller få tillitsverv.

- Nå får vi jevnt over en lavere status og ikke lenger et fullverdig medlemskap. Dette blir jo lagt merke til, og det er det mest pinlige, sett fra et norsk synspunkt, sier han.

Les også: Søker historisk støtte i FN

Vil ikke protestere

Til Morgenbladet sier Butenschøn at degraderingen er et resultat av en holdning hos norske myndigheter, som sier at menneskerettighetsforsvar i Norge er godt nok sikret som det er.

Blant de gruppene i samfunnet som ikke har et godt menneskerettighetsvern i Norge i dag fremhever Butenschøn pasienter i tvungent psykisk helsevern, minoritetsgrupper, flyktninger og asylsøkere, barnevernsbarn, innsatte i fengslene og andre steder der mennesker er under myndighet av andre.

Ifølge ham vil ikke Norsk senter for menneskerettigheter protestere til FN om degraderingen.

- Nei, vi er jo enig i at vi i dag ikke oppfykker Paris-prinsippene, der et minstekrav er en egen lov som sikrer uavhengighet, oppgaver og nødvendige fullmakter, sier han.

Ifølge Morgenbladet ble Norge varslet av FN om degradering for et år siden, uten at de tok grep med det samme.

Først i august i år ble det opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe som før jul skal komme med en anbefalt løsning. Butenschøn mener regjeringen burde gjort det for et halvt eller et helt år siden.

Les også: FNs klimasjef: - Tiden renner ut for klimaet

Et paradoks

En B-status setter Norge på samme formelle nivå som land som Tsjad, Bulgaria og Tadsjikistan, skriver Morgenbladet.

Butenschøn mener det er et paradoks at Norge profilerer seg som en forkjemper for menneskerettigheter, og ikke selv greier å få på plass en fullt akkreditert nasjonal institusjon.

- Det betyr ikke at Norge generelt vil oppfattes som et land som ikke overholder menneskerettigheter, men at Norge i mindre grad fremstår som et forbilde for andre, sier han.

Personvernpolicy