Må starte taterutvalg på nytt

Taterutvalget som Rigmor Aasrud opprettet i 2011 har brutt sammen. Hun må nå finne ny leder og erstatte de som har trukket seg på grunn av store interne gnisninger. Foto: NTB scanpix
Taterutvalget som Rigmor Aasrud opprettet i 2011 har brutt sammen. Hun må nå finne ny leder og erstatte de som har trukket seg på grunn av store interne gnisninger. Foto: NTB scanpix

To professorer har trukket seg i protest fra det utvalget som gransker overgrepene mot Romanifolket/ taterne. Årsak: Intern krangel og lav fremdrift.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For kort tid siden trakk to høyt respekterte professorer - Cecilie Høigård (68) og Eivind Smith (62) - seg fra det statlige utvalget som gransker det norske samfunnets mange og brutale ugjerninger mot taterne/Romanifolket.

Og allerede uka etter ba også utvalgets leder, professoren Asbjørn Eide (79), om avløsning.

Cecilie Høigård mener utvalget selv diskriminerer og at Eide ikke skulle ha vært leder.

Utvalget skal dokumentere overgrep fra 1890 til moderne tid for å bidra til forsoning. Alt fra rasistiske lover, sterilisering og barn som med tvang ble tatt fra foreldrene skulle granskes.

– Har fortsatt tro

Til tross for at utvalget nå ligger med brukket rygg, så håper likevel politiske myndigheter fortsatt på at de skal klare å gjennomføre sitt vanskelige oppdrag.

Jeg har fortsatt tro på at utvalget kan levere en melding man vil ha tiltro til, sier ansvarlig statsråd Rigmor Aasrud (Ap), til ABC Nyheter.

– Dette er også en mulighet til en restart, og da tror jeg vi skal komme videre på en måte som tjener saken, sier hun.

– Det kan være hensiktsmessig med en restart, mener Asbjørn Eide.

– Nå er det heldigvis åpnet for en større snuoperasjon i utvalgsarbeidet, sier også Cecilie Høigård som til tross for uenigheten har påtatt seg å gratis sluttføre sine granskninger av straffeappartets handlinger overfor minoriteten.

Selve arbeidet er veldig viktig. Romanifolket har en sjanse som hittil har vært forspilt på grunn av dårlig ledelse og dårlige forberedelser, mener hun.

– Arbeidet har kommet alt for kort. Fremdriften står nå og faller på at departementet raskt finner en ny leder.

Lite konstruktive møter

Jusprofessor Eivind Smith ønsker ikke å la seg intervjue om arbeidet i utvalget og sin egen avskjed.

– Jeg viser til mitt brev til departementet og ønsker ikke si noe mer, sier han til ABC Nyheter.

I brevet skriver Smith at utvalgets møter «...har ofte vært lite konstruktive og ikke sjelden ubehagelige». Professoren viser også til «underliggende spenninger», og mener at interne motsetninger ikke gravlegges.

Han roser Asbjørn Eides personlige evner og faglige dyktighet, men sier at hans «praktiske ledelse ikke alltid (har) vært på høyde med utvalgets særlige utfordringer».

Professor Cecile Høigård er derimot adskillig mer kritisk til utvalgets leder. Hun mener departementet gjorde en feil da de valgte Eide - som var 78 år da arbeidet startet - som leder for prosjektet som skulle avsluttet høsten 2013.

– Veldig risikabelt

Lederen av Taternes landsforening, Holger Gustavsen, ser lyst på tater/ romaniutvalget må starte på nytt. Foto: NTB scanpixLederen av Taternes landsforening, Holger Gustavsen, ser lyst på tater/ romaniutvalget må starte på nytt. Foto: NTB scanpix

Høigård får også støtte i dette hos lederen av Taternes landsforening, Holger Gustavsen (48), som sitter i utvalget som observatør.

– Å ansette en 78-åring er veldig risikabelt i et arbeide som strekker seg over år. Jeg føler han har vært en veldig dårlig leder, sier han.

De store utfordringene har nå ført til at professor Asbjørn Eide, som har ledet en rekke internasjonale urfolksprosjekter, ønsker avløsning.

Jeg trodde det skulle gå bra inntil jeg skjønte hvor konfliktfyllt dette var. Jeg er nå 79 år og har kanskje ikke den kraft og energi som skal til for å kunne gå inn i dette, sier den nå avtroppende lederen.

– Jeg har forståelse for at Asbjørn Eide fratrer, sier statsråd Rigmor Aasrud som beskriver ham som en «kjemperessurs» og uttrykker glede over at han vil fortsette som vanlig medlem av utvalget.

Eide har hatt en mengde oppdrag for FN og andre internasjonale organisasjoner. Han er i dag tilknyttet Norsk senter for menneserettigheter.

– Vi har ennå ikke funnet en ny leder. Dette arbeider vi med, og vi skal åpne en dialog med den nye lederen om hvordan arbeidet fremover skal organiseres. Det har vøært mye uro og vi må kanskje se på arbeidsformene, sier Aasrud som ikke utelukker at utvalget for mer tid på seg og blir tilført nye midler.

– En rapport skal ha legitimitet både i storsamfunnet og blant de berørte, fastslår hun.

– Fikk en teskje

Tater/ romaniutvalget ble nedsatt ved kongelig resolusjon 3. januar 2011. Tidligere har både den norske stat og Kirken bedt om unnskylding for mishandlingen av minoritetsgruppen.

Holger Gustavsen i Taternes landsforening mener de ga mye allerede da utvalgets mandat ble godtatt.

– Vi så for oss et granskningsutvalg som skulle snu hver stein og spesielt studere hva som har skjedd med alle barna som ble tatt. Når det ble en undersøkelsesutvalg, så tapte vi allerede der litt terreng.

Vi ble lovet en gravemaskin, men fikk en teskje, mener han.

Men utvalget har altså blitt lammet av store interne problemer - deriblant en sterk uenighet om hvilken rolle observatørene fra fire ulike landsomfattende tater- og romaniorganisasjoner skal ha.

Les også: McDonalds nektet romfolk servering

For kort tid siden ble det nok for utvalgets to mest profilerte medlemmer.

Det som utløste avgangen var et møte den 5. november. Der opplyste utvalgets leder blant annet at han også ønsket å prioritere andre faglige utfordringer enn utvalgsarbeidet.

Dager etter sendte kriminologiprofessor Cecilie Høigård en epost til utvalgets medlemmer og gjorde det klart at hun trakk seg fra vervet.

Diskriminering i utvalget

Professor Høigård er også kritisk til selve konstruksjonen som ble valgt for utvalget, noe striden om adgang til personopplysningene tilspisset.

Utvalget hadde både regjeringsoppnevnte faste medlemmer og observatører fra fire ulike organisasjoner med en annen rolle. Høigård kaller dette for «A- og B-deltagere».

Det er pussig når Romanifolket blir diskriminert inn i selve utvalget. Det gjorde motsetningene større enn de trengte å være, mener kriminologen.

Hun forslo derfor at observatørene skulle få samme status som de faste medlemmene, men dette ble avvist av departementet som ikke ønsket at de som var utsatt for overgrep skulle granske seg selv.

Både Asbjørn Eide og jusprofessor Eivind Smith støtter departementets syn på dette.

1500 barn ble tatt

Et stridsemne for utvalget har vært hvem som skulle få tilgang til svært personsensitive og taushetsbelagte personopplysninger fra ulike offentlige arkiver.

Les også: Tradra - i går ble jeg tater (filmanmeldelse)

Lovverket legger til grunn at personer skal informeres og gi sitt tilsagn hvis opplysninger skal kunne brukes av andre. Det skapte et problem for utvalget som brukte lang tid på å komme til en løsning.

Det ble tatt 1500 barn fra Romanifolket/ taterne, og en del av dem allerede som spebarn. Noen av dem vet ikke hva som er deres historie og vi kan rett og slett ikke gå inn å fortelle dem om deres bakgrunn, sier Eide.

Først i høst fikk en lov at Datatilsynet til å behandle av dataene. Utvalget valgte da å først la en forsker se det konkrete og detaljerte materialet, og at dette deretter ble lagt fram i en generell form for utvalget og observatørene.

– Vi må nesten starte på nytt, sier lederen av Taternes landsforening, Holger Gustavsen.

– Jo mer du graver, jo mer finner du. Vi er ikke ute etter hevn, men sannheten slik at vi kan lære.

Men dette handler om hele livet vårt, og det kan ikke gjøres på kort tid. Likevel ser jeg lyst på det hvis vi får vi tid, penger og en god leder.

– Vi vil bidra til at det blir et godt arbeide. Vi ønsker det veldig, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden