Norge sier ja til Palestina i FN

– Dette gjør vi både på grunnlag av et meget langt engasjement for å få til en palestinsk stat, men også fordi vi kjenner den endelige teksten som nå blir lagt fram, sier Eide til NTB.

Han sier president Mahmoud Abbas' forslag er « balansert og konstruktivt» og sier det det bør si.

Forpliktelser

Eide sier teksten som legges fram for FN torsdag, oppfyller de kriteriene Norge har satt for å kunne stemme for forslaget.

– Den står ved alle tidligere forpliktelser, bruker et akseptert språk og står på forhandlingslinjen og på at en fremtidig palestinsk stat må leve side om side i fred med Israel.

Les også: SV: – Viktig skritt på vei mot palestinsk stat

Utenriksministeren trekker spesielt fram at forslaget ikke legger noen føringer på hvordan en forhandlingsløsning skal se ut, og at teksten er fri for tendensiøse formuleringer om Israel.

Norge har hatt omfattende kontakt med andre land, spesielt i Europa, om det kommende forslaget.

– Mitt inntrykk er at mange vil gjøre som oss. Frankrike har jo allerede signalisert dette, og det vil nok komme flere i løpet av dagen, sier Ap-statsråden. Han vil likevel fortsatt unngå å bruke navnet Palestina om staten, men heller bruke «de palestinske områdene».

Les også: KrF: – Tiden er ikke inne for anerkjennelse i FN

Tommelen ned

Israel har truet med straffesanksjoner som å holde tilbake palestinske skatteinntekter og sågar «styrte» Abbas dersom FN-fremstøtet gjennomføres.

Israels ambassadør til Norge, Naim Araidi, kom før Norges holdning ble offisielt kjent med en klar advarsel om hva et palestinsk FN-fremstøt ville innebære:

– Resultatet vil bli katastrofalt. Hvis palestinerne og nordmennene ikke lenger føler seg forpliktet til Oslo-avtalen, betyr det Oslo-avtalens død, sa han til NTB.

Oslo-avtalen fra 1993 skulle være utgangspunktet for en fremforhandlet løsning med en israelsk og en palestinsk stat som skulle eksistere side ved side og i fred med hverandre.

Araidi beskriver FN-prosessen til Abbas som «en provokasjon mot Israel».

– Palestinerne vil ikke dra noen fordeler av dette. Det eneste de vil oppnå, er å kunne trekke israelske ledere for retten i Haag, mener han.

USA på banen

Palestinerne har lenge hatt støtte av et flertall i FN, men det avgjørende nå har vært å samle støtte blant sentrale vestlige land, påpeker Eide.

Han sier også at krigen på Gazastripen denne måneden har bidratt til at blant annet USA har kommet på banen igjen.

– Det er også åpenbart viktig at Obama nettopp er gjenvalgt med et solid mandat og at han ikke skal stille til valg som president igjen. Samtidig er dette svært krevende i det amerikanske landskapet, med et delt senat og kongress, legger Eide til.

USAs deltakelse er viktig for at Israel involveres i prosessen, og utenriksministeren understreker at en forhandlet løsning også er i Israels interesse.

– Samtidig kan et solid flertall i FN være en seier for Abbas, Fatah og moderate krefter på palestinsk side, sier Eide.

I FN siden 1974

FNs hovedforsamling vedtok alt i 1974 at Palestina skulle ha observatørstatus, men ikke som stat.

Det palestinske nasjonalrådet (PNC) proklamerte staten Palestina i 1988 og PLO-leder Yasser Arafat fikk tittelen Palestinas president. FNs hovedforsamling vedtok samme år en resolusjon som anerkjenner proklamasjonen av staten Palestina.

131 av FNs 193 medlemsstater har i dag formelt anerkjent Palestina som en uavhengig stat.

Det antas at over 150 land i FNs hovedforsamling denne uka vil oppgradere palestinernes status til observatørstat uten medlemskap og stemmerett.