Strid om Catalonias fremtidsutsikter

I fjor kom det katalanske flagget opp på festningen i Barcelona. Stemningen for selvstyre bygger seg opp foran dagens valg i Catalonia. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
I fjor kom det katalanske flagget opp på festningen i Barcelona. Stemningen for selvstyre bygger seg opp foran dagens valg i Catalonia. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Søndagens valg i Catalonia kan øke presset for at katalanerne skal løsrive seg fra Madrid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om regionspresident Artur Mas' parti CiU og andre selvstendighetspartier vinner valget søndag, er det på et løfte om at katalanerne skal få si hva de mener om regionens fremtid i en folkeavstemning i løpet av de neste fire årene.

Meningsmålingene tyder på at disse partiene får rund to tredeler av stemmene, og at Mas og CiU igjen får flertall i regionsforsamlingen.

Økonomien har gitt forkjemperne for selvstendighet vind i seilene i Catalonia. Separatistene mener Spanias mektigste og rikeste region betaler altfor mye til felleskassa og hevder katalanerne taper 16 milliarder euro i året.

Mas erklærte nyvalg etter at regjeringen i Madrid avviste å gi Catalonia mer makt over egen økonomi og skatteinnkreving.

Les også: Gjeldstynget Catalonia protesterer mot Madrids budsjettkutt

Advarer

– Vi vil klare oss god, mener Mas om Catalonias evne til å stå på egne, økonomiske bein.

Men noen analytikere og eksperter advarer regionen.

– Inntektsfallet vil bli enormt, sier Jose Luis Feito i Instituto de Estudios Economicos i en analyse av regionens utsikter ved selvstendighet.

Han mener et selvstendig Catalonia vil bli tvunget ut av EU og eurosonen, ifølge nyhetsbyrået AFP. Rapporten advarer om et fall på inntil 20 prosent i regionens økonomi og ser for seg uhåndterbar gjeld, stor arbeidsledighet og fall i eksportinntektene.

Et Catalonia utenfor EUs indre marked vil betyr enorme utgifter for den livsviktige eksportnæringen, er advarselen fra andre analytikere.

Forholdet til EU

Catalonia er industritung og avhengig av eksportinntektene sine. Regionen sto for over 26 prosent av Spanias eksport i årets første seks måneder.

Hvordan et forhold til EU skal fungere i det Catalonia bryter ut av Spania, er høyst usikkert.

Fra Brussel har holdningen til nå vært at utbryterregioner må søke om eget medlemskap i Unionen dersom de skulle bli selvstendige. En slik søknad kan bli blokkert av Spania i årevis.

Men EU beveger seg inn i ukjent farvann, både politisk og juridisk.

– De europeiske traktatene sier ikke at Catalonia kan bli stående i EU, men det står heller ikke det motsatte, har Mas sagt om reglene i Unionen.

Sliter

Andre argumenterer for at det ikke vil være noe problem å beholde euroen, og at EU har mange måter å sikre regionen tilgang til det indre markedet på.

– Jeg tror den økonomiske faren fra Catalonias synspunkt er relativt lav, sier økonomen Xavier Cuadras Morato ved Universitat Pompeu Fabra til AFP.

Catalonia sliter imidlertid som resten av Spania med høy gjeld og stigende arbeidsledighet. Regionen har som følge av en gjeldsbyrde på 40 milliarder euro måttet be myndighetene i Madrid om et kriselån på fem milliarder.

I Madrid argumenterer man for at dette viser at Catalonia trenger den spanske føderasjonen, mens separatistene i nord mener det viser at regionen vil få det bedre på egen hånd.

Skremsel

En gruppe katalanske økonomer mener advarselen om økonomisk kollaps for et selvstendig Catalonia er overdrevne.

– Alle disse truslene har ett mål: Å skremme folk, ofte ved bruk av urimelige scenarier, skriver seks økonomer i en rapport sitert av AFP.

– Spanske ledere tror at dersom folk er redde, kommer man til å bli nervøs i Catalonia og at en folkeavstemning da aldri kommer til å skje, mener de. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden