Egon Holstad: - Den verste helga Oslos innbyggere kan huske

OK STEMNING: Folkefest i Oslos gater, her fra Youngstorget, før cupfinalen i 1996 mellom Tromsø og Bodø Glimt. Originalteksten til dette flotte arkivbildet setter stemningen på en fullkommen måte: «Det er det samme for Lisbeth og Mette hvem som vinner cupfinalen søndag. Vi e alle nordlendinga, sier de.». (Arkivfoto: NTB scanpix)
OK STEMNING: Folkefest i Oslos gater, her fra Youngstorget, før cupfinalen i 1996 mellom Tromsø og Bodø Glimt. Originalteksten til dette flotte arkivbildet setter stemningen på en fullkommen måte: «Det er det samme for Lisbeth og Mette hvem som vinner cupfinalen søndag. Vi e alle nordlendinga, sier de.». (Arkivfoto: NTB scanpix)

En svoren TIL-fan har talt. Her er de beste cupfinalene noensinne, og hvis Egon Holstad har rett går både Sepp Blatter og Michel Platini en særs mørk fremtid i møte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis du ønsker å lodde stemningen i forkant av en cupfinale er en ganske velkjent taktikk å kontakte en person du vet bryr seg litt ekstra om ett av lagene.

En slik person er Egon Holstad. Skribent og musikksjef i Nordlys, forfatter, radiostemme og generelt ganske så opptatt av fotball.

En mail til Holstad med forespørsel om han kan forsøke å sause sammen en toppliste med sine favoritt-cupfinaler utløser følgende automatiske respons.

«Hei! Jeg har dratt til Oslo. Tilbake mandag. Hvis det er noe uhyre viktig (altså rock eller fotball) kan du prøve å nå meg på mobil.»

Selvsagt er Holstad på plass i Oslo, der hans kjære Tromsø skal måle løpsstyrke med cupsensasjonen Hødd. Til slutt finner han likevel tid til å rable ned noen velvalgte ord om cupfinalens historie, og litt om Tromsø IL sin fremtid.

Vi overlater dermed en usensurert penn til Egon Holstad, som lister opp de tre beste cupfinalene i manns minne.

Les også: Cupfinalehelten som aldri fikk smakt på sjokoladeballen

Nummer 1: TIL - Lillestrøm (1986)

«TIL hadde spilt én sesong på toppnivå og var bare én kamp fra nedrykk. Men først skulle det spilles cupfinale mot storfavorittene. Problemet var bare at Lillestrøm hadde glemt at Tom Lund hadde lagt opp, og de hadde ikke hørt om Nils Solstad; mannen som etter få minutter smurte inn 1-0 fra cirka 80 meter.

Resten er som kjent historie. Kanarifuglene ble plaffet ned, ribbet, grillet og satt til livs av staute karer fra nord. Resultat: 4-1 til TIL, og fotballen ble aldri mer den samme.

Ivar Hoff la siden ned forbud mot å spise polkagriser sør for Sinsenkrysset.»

Nummer 2: TIL - Bodø/Glimt (1996)

«Det er den verste helga Oslos innbyggere kan huske, og da er natt til 10. april 1940 medregnet. Hele byen var et eneste digert Scotsman, og man kunne ikke snu seg uten å se eller høre dritfulle nordlendinger som bannet, spydde eller kastet snus i fylla på hverandre. Det var helt forferdelig. For Oslo. Men ikke for gjestene fra nord.

Glimt, anført av Halvdan Sivertsen i gul Poco Loco-dress, knallgule gummistøvler og en genmanipulert tannbørste på størrelsen med Hurtigruta gikk først opp i ledelsen, forårsaket av den groveste hands verden hadde sett siden Maradona ydmyket England i kvartfinalen i VM ti år tidligere.

Men mens Maradona fulgte opp sin «Hand of God» med å score tidenes beste mål i fotballens historie, hadde ikke Runar Berg eller Bodø/Glimt mer å stille opp med. Og da var det jo lett for Ole Martin Årst å sette inn utligningen. 1-1.

Dermed var det bare for TIL å tvinge kampen til å være spennende til helt mot slutten, men da fikk Morten Kræmer nok. På et frispark fra 90 meter la han ballen elegant midt på pæra til den djerve kolossen Sigurd Rushfeldt, som helt uten motstand satte inn det fullt fortjente seiersmålet. 2-1 til TIL, og fotballen i Bodø ble aldri den samme. Klubben rykket siden ned i divisjonene, og man så aldri mer til dem.

Innbyggere i Oslo født før 1995 går fortsatt i kollektiv gruppeterapi på Nesodden hver tirsdag for å snakke ut om den vonde helga i slutten av oktober det Herrens år 1996.

Sa jeg forresten at dette var på 25-årsdagen min? Det var det iallfall. Og jeg ble fryktelig glad og full; uvisst i hvilken rekkefølge.»

Trykk her for å teste fotballkunnskapene i Avspark sin egen cupquiz

Nummer tre: TIL - Hødd (2012)

«Hele Tromsø hadde gledet seg til å møte Brann i finalen. Intet er morsommere enn å se forsmådde bergensere. Men den gang ei. I stedet ble det nedrykkstruede Hødd som snek seg til finalen på Branns bekostning.

Men for en finale! Helt ut av det blå, og stikk i strid med alle eksperttips, tok Hødd overraskende ledelsen etter bare fire minutter, etter et selvmål av Per Mathias Høgmo. Høgmo hadde, bak alles rygg, registrert seg som spiller, og satte seg selv inn som keeper, da han antok at behovet for keeper mot en så antatt svak motstander var fullstendig unødvendig.

Problemet var bare at den eneste keeperen Høgmo hadde spilt i lag med på toppnivå var keeperlegenden Bjarte Flem. «Hva var det nå Bjærtis pleide å gjøre?», tenkte Høgmo inni seg da han skulle ta et enkelt utspill, helt upresset av motstandere. Så da dryla han ballen i eget mål. Det var sånn Bjarte gjorde det, tenkte han.

Assistenttrener Agnar Christensen måtte ta grep, og til høylytte protester fra Per Mathias ble sistnevnte byttet ut, og inn kom i stedet Hans Åge Yndestad; den gamle sliteren som skulle spille sin siste kamp i TIL-drakta. TIL ble dermed det første laget som har spilt en cupfinale med elleve utespillere, uten keeper.

86 minutter senere (pluss 15 minutter pause) ledet TIL 10-1. Målscorere for TIL: Sju av innbytter Hans Åge Yndestad, og et sent hattrick av Ole Martin Årst; også han i sin siste kamp i TIL-drakta.

FInalen i 2012 ble legendarisk, og fotballen ble aldri den samme. Året etter vant TIL Europaligaen, men da med kun to spillere på banen. Yndestad/Årst ble med dét tidenes mest fryktede duo i fotballens historie, FIFA-president Sepp Blatter begikk selvmord og UEFA-president Michel Platini bare ble borte, og siden så man aldri mer til ham.

Det ryktes at han flyttet til Bodø, men dette er aldri blitt offisielt bekreftet.»

Personvernpolicy