EU forsetter budsjettkrangelen på nyåret

Storbritannias statsminister David Cameron kom til Brussel med et klart mål om å få andre EU-land med på at langtidsbudsjett må kuttes. Men det lyktes ikke EU-lederne å komme i mål med forhandlingene. Nå vil de forsøke igjen på nyåret. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB scanpix
Storbritannias statsminister David Cameron kom til Brussel med et klart mål om å få andre EU-land med på at langtidsbudsjett må kuttes. Men det lyktes ikke EU-lederne å komme i mål med forhandlingene. Nå vil de forsøke igjen på nyåret. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB scanpix

Avstanden var for stor. Det mange trodde skulle bli et maraton av en forhandling om EUs neste langtidsbudsjett, brøt sammen allerede fredag ettermiddag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utgangspunktet for diskusjonen om EUs langtidsbudsjett for årene 2014 til 2020 var ikke det beste. Flere av landene hadde truet med veto allerede før tautrekkingen begynte, og tungvektere som Frankrike og Tyskland tonet begge ned mulighetene for en avtale.

Det noen trodde skulle bli lange forhandlinger mellom de 27 stats- og regjeringssjefene utover natten, ble derfor avsluttet fredag ettermiddag.

Nå skal EU-president Herman Van Rompuy lage et nytt utkast til budsjett, og han har tro på en enighet på nyåret.

– Vi trenger litt mer tid på å få på plass en løsning, sa han etter endt toppmøte i Brussel fredag.

– Det er ingen grunn til å dramatisere. Disse budsjettene er så komplekse at det generelt krever to omganger, understreket han.

Les også: Merkel og Hollande tviler på budsjettenighet

Ikke uventet

EUs budsjetter er tunge affærer, og et sammenbrudd var ikke uventet. Avstanden ble for stor, slår landene fast, men prøver samtidig å gjøre gode miner til slett spill.

– Det har vært et godt møte, og folk er gått konstruktivt til forhandlingene. Men det er stadig for store forskjeller mellom landenes posisjoner, sier Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.

– Det finnes ingen større dramatikk i dette, slike saker tar tid, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.

Men det er stor uenighet mellom land i nord som mener vanskelige økonomiske tider krever kutt i budsjettet, og land i øst og sør som ønsker et mer ambisiøst budsjett som sørger for videre støtte til fattigere regioner.

Britisk uvilje

Den krasseste kuttforkjemperen har vært britenes David Cameron. Hans manglende kompromissvilje ble sett på som ett av de viktigste hindrene mot en enighet, men Cameron har rett og slett ikke råd til å komme hjem til euroskeptiske velgere uten et slanket budsjett.

– Den avtalen som lå på bordet, var bare ikke god nok, var budskapet fra britenes statsminister etter at EU-lederne hadde gitt opp.

Rabatt

Men det var flere ledere som ikke hadde råd til å gi seg i Brussel. Helle Thorning-Schmidt har satt alt inn på å få en dansk rabatt fra EU-kontingenten på 1 milliard kroner i året og lovet veto om dette ikke ble innfridd.

Den danske statsministeren får nå bedre tid på seg til å overbevise kollegene om de danske argumentene.

Tyskerne i sentrum

I rekken av steile holdninger og krav har Tyskland lagt seg mer i sentrum i budsjettstriden i EU. Også Tyskland krever innstramminger i budsjettet, men har vist mer kompromissvilje.

«Til slutt bestemmer Merkel», er en talemåte i Brussel, og noen håpet i lengden at tyskerne skulle legge tyngde bak kravet om et kompromiss.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden