Advarer mot norsk ulveplan

I en lang kommentar publisert i storavisen The Guardian tirsdag advarer den mangeårige miljøskribenten og aktivisten George Monbiot mot det han mener er den norske regjeringens snikutryddelse av ulvestammen i Norge.

Kommentaren kom før et orienteringsmøte mellom Norge og Sverige onsdag, der grenseulvens skjebne var et av temaene. Et av de store temaene på møtet er hvordan grenseulven skal telles. Regjeringen vil at grenseflokkene skal telles som en halv flokk på norsk side og en halv flokk på svensk side.

– Dersom ulvestammen blir klassifisert som norsk, til tross for at de fleste av dem formerer seg i Sverige, innebærer det at ulver ellers i landet kan drepes. Norge kan bare peke på antallet individer i grensestammen og si at de fortsatt møter de internasjonale forpliktelsene om å opprettholde bestanden, skriver Monbiot.

Se også: 56-åring drepte ulv med øks

Forut for onsdagens møte ba 25 nordiske miljøorganisa­sjoner statsministrene i Norge, Sverige og Finland om å beskytte ulven. Situasjonen for ulven i Norge blir beskrevet som spesielt prekær.

Tall fra Rovdata viser at det er i underkant av 30 ulveindivider i Norge, og bestanden er minkende. Vinterens jaktkvote er på 12 individer. For 100 år siden var den norske ulvebestanden på over 1.000 individer.

– 25 eller 13, for den saks skyld, er for få til å kunne sikre en genetisk levedyktig bestand. Dersom ulvebestanden holdes på dette nivået vil innavl til slutt ta kvelertaket på den norske ulven. Skulle grenseulven også bli registrert som norsk, vil utryddingen skje enda raskere, advarer George Monbiot - som sammenligner planene med måten nybyggerne i USA turet frem på slutten av 1800-tallet.

– Mange feil i artikkelen

– Vi mener det er mye i denne artikkelen som er feil, og jobber nå med å forfatte et svar til The Guardian, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Killi Westhrin, til ABC Nyheter.

– Vi har et rovviltforlik fra 2011 som legger til grunn at Norge skal følge internasjonale konvensjoner og bidra til opprettholdelsen av bestanden til alle de fire store rovdyrene.

– Vi har bestandsmål vi jobber for å nå. De er i utgangspunktet nådd på jerv, gaupe og ulv, men ikke på bjørn. Vi skal ha en vesentlig økning på bjørn i Norge, for der ligger vi langt bak, sier Westhrin.

Bestandsdelen ulv er slått fast av et bredt forlik på Stortinget, og ligger på tre ynglinger. Ynglinger er antall fødende hunndyr per år.

– Jeg hørte ikke noe til denne kritikken den gang forliket ble inngått, sier Westhrin til ABC Nyheter.

– På bjørn skal vi ha 13 ynglinger, og vi har seks per i dag.

Les også: 380 ulver nødvendig for bestanden i Sverige

– Vi har en klok soneforvaltning i Norge, der beitedyr har forrang i enkelte områder og rovdyr i andre. Dette bidrar til reduserte konflikter og gi levedyktige distrikter. Når det kommer rovdyr på utsiden av disse sonene skal terskelen være lav for å ta dem ut, mens på innsiden skal terskelen være særdeles høy, sier statssekretæren.

Populær ulv

En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2011 viste at ulven er populær i Norge. Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av bjørn, jerv, gaupe og ulv som er minst på dagens nivå. Mange ønsker også større bestander.

Folk i rovdyrområder er stort sett også positive til bestandene av rovdyr. Hele to tredeler av folk som bor i rovdyrutsatte områder mener dagens bestandsmål for ulv er akseptabelt eller bør økes, ifølge undersøkelsen. Blant dem som ikke bor i slike områder, mener 85 prosent det samme.

Ifølge George Monbiot er det imidlertid mindretallet som roper ulv høyest. For dem utgjør ulven en så stor trussel at de velger parti ut i fra det, mens det store flertallet som liker ulver stemmer slik folk flest stemmer: Basert på generelle tema som økonomi, skatter og avgifter.

Les også: Danmark vil ha ulv

Monbiot er likevel ikke uten håp for at ulven i Norge kan reddes.

– Planene til Senterpartiet og ulvemotstanderne kan vise seg å være det beste som har skjedd ulvebestanden i Norge. Ved å knusen myten om Norge som et miljøland og gi saken internasjonal oppmerksomhet, kan det forhåpentligvis få nordmenn til å våkne opp og innse hva som er i ferd med å skje. Kanskje vil den passive støtten til landets rovdyrbestand da bli mer aktiv, aslutter Monbiot.

Ingen avklaringer på møtet

«I dag har statssekretær Henriette Westhrin og den svenske statssekretæren Anders Flanking hatt et møte om landenes ulveforvaltning. Bakgrunnen for møtet er en svensk-norsk avtale om forvaltning av genetisk viktige ulver fra 12. august 2011», heter det i en pressemelding fra Miljøverndepartementet onsdag.

«På møtet har statssekretæreme blant annet oppdatert hverandre på landenes rovviltforvaltning og arbeidet med mål for rovvilt. Statssekretærene er enige om å fortsette det gode samarbeidet og planlegger et nytt møte i nær fremtid.

Norsk politikk om å sikre overlevelsen av de store rovdyrartene ligger fast. Bestandsmålet endres ikke nå. I tråd med rovdyrforliket tas denne saken opp igjen når en eventuell avtale med Sverige er inngått».