Killengreen: Mer politi i gatene og færre styringsmål

Noen av polititoppene som må svare på 22.juli-kritikken: Ingelin Killengreen, Øystein Mæland, Odd Reidar Humlegård og Sissel Hammer. Foto: Scanpix
Noen av polititoppene som må svare på 22.juli-kritikken: Ingelin Killengreen, Øystein Mæland, Odd Reidar Humlegård og Sissel Hammer. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ville vært flere politifolk på jobb 22. juli dersom politikerne ikke hadde satt opp så mange mål for politiet, sier tidligere politidirektør Ingelin Killengreen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På det meste hadde Politidirektoratet 120 detaljerte mål som det skulle styres etter og nøye rapporteres om.

– Jeg ga klar beskjed i møter med Justisdepartementet om at dette var i overkant, sa Killengreen da hun forklarte seg under fjerde dag av 22. juli-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag.

I disse møtene spurte Killengreen også flere ganger hva som skulle prioriteres ned, men fikk da til svar at de fikk gjøre så godt de kunne, sa hun til komiteen.

Flere i gatene

– Jeg ville hatt mer fokus på den daglige operative utetjenesten i politiet. Altså mer patruljering, at vi skulle være der folk er, også videre. Det ville gitt flere politifolk i gatene. Økt trygghet. Og at det var flere som hadde den rutinen det ligger i å være ute i operativ tjeneste når noe stort skjer, sier Killengreen på spørsmål fra NTB om hva hun ville prioritert høyere dersom justisminister Knut Storberget (Ap) ikke hadde definert så mange styringsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Flere politifolk i gatene ville også gjelde 22. juli?

– Ja, sier Killengreen, som ikke vil svare på hva det kunne ha ført til.

Byråkrati

Den tidligere politidirektøren sier at mange detaljerte mål fører til mye papirarbeid.

– Veldig mye ressurser ble brukt til å følge opp viktige handlingsplaner, mens hovedelementene ikke i samme grad var i fokus. Da tenker jeg på å oppnå større trygghet for folk i sin alminnelighet, og en større bemanning når ting skjer. Samtidig ville det betydd mindre ressurser til etterforskning, sier Killengreen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes etterfølger Øystein Mæland og assisterende politidirektør Vidar Refvik var enige i at det var mange mål. Begge uttrykte klart overfor kontrollkomiteen på at antall styringsmål i politiet har vært så mange at det ikke har vært mulig å følge opp alt.

Klar nok?

Killengreen sier at hun flere ganger etter 22. juli har spurt seg selv om hun var klar nok da hun ga beskjed om at politikerne kom med så mange mål at det ble vanskelig å styre politietaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg stiller meg selv spørsmålet om jeg var sterk nok. Vi argumenterte sterkt for de politifaglige vurderingene i diskusjonene. Så må du ha respekt for at det er andre politiske synspunkter. Og vi skal være glade for at det er politikerne som bestemmer over ordensmakten, altså.

Killengreen sier at hun tror Storberget opplevde at hun sa klart fra om hva hun mente.

– Likevel spør jeg meg selv om jeg var klar nok.

Unngikk å svare

Under høringen ville Killengreen ikke svare direkte på spørsmål om de mange målene påvirket politiets evne til å håndtere terroranslagene 22. juli 2011.

– Det er et spørsmål jeg ikke kan svare ja eller nei på, sa hun da hun ble presset av Arbeiderpartiets Martin Kolberg.

Heller ikke da Kolberg ville ha Killengreens vurdering av helt konkrete hendelser 22. juli – som for eksempel historien om den gule lappen som ble liggende på operasjonssentralen i Oslo med detaljert informasjon fra et nøkkelvitne som hadde Anders Behring Breiviks fluktbil – ville Killengreen svare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har jeg svært begrenset forståelse for. Problemet er at vi blir sittende igjen med flere spørsmål enn svar, sa Kolberg til NTB etter utspørringen av Killengreen.Killengreen var politidirektør fra direktoratet ble opprettet i 2000 til mars 2011. Hun er i dag departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Følg høringen live fra klokken 09: