Meny

Hamas vil utslette Israel

Palestinske demonstranter med Hamas-flagg under en demonstrasjon i Ramallah på Vestbredden 16. november 2012. Tusenvis av rasende demonstranter ropte slagord om å «bombe Tel Aviv». Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hamas slår fortsatt fast i sitt charter at de vil utslette den israelske staten, men har moderert sin faktiske politikk kraftig de siste åra.

Hamas er den største av en rekke palestinske islamistgrupper, og har siden utbruddet av intifadaen desember 1987 stått frem som en militant bevegelse.

De siste dagene har det vært stor uro i regionen, spesielt etter at Hamas militære leder ble drept i et angrep onsdag.

Hamas er et arabisk akronym for «Den islamske motstandsbevegelsen».

- Deres politikk har vært å frigjøre Palestina fra israelsk okkupasjon, og ifølge charteret utslette staten Israel og etablere en palestinsk stat basert på islamske prinsipper, sier seniorrådgiver i Landinfo, Are Hovdenak, til ABC Nyheter.

Hamas regnes som terrororganisasjon av Israel, USA og EU fordi den har nektet å avstå fra vold og anerkjenne Israel. Ifølge gruppens charter er Hamas viet til ødeleggelsen av Israel.

- Fra 2001 ble Hamas en drivende kraft i militariseringen av den andre intifadaen. Mange av selvmordsaksjonene i denne perioden ble gjennomført av Hamasmedlemmer, og mange angrep mot israelske styrker på Gaza og Vestbredden var gjennomført av Hamas, sier Hovdenak.

Les også: Ingen søvn for livredde barn på Gazastripen

Likevel har gruppen moderert sin politikk etter at den vant det palestinske parlamentsvalget i 2006.

Are Hovdenak. Foto: Privat. Are Hovdenak. Foto: Privat.

- Hamas var mot Oslo-avtalen og å slutte fred med Israel i 1993, og de boikottet det første palestinske valget i 1996. Siden har de moderert politikken på to områder, sier Hovdenak.

- For det første er de ikke like kategoriske på å utslette staten Israel, det er ikke noe de snakker like høyt om lenger. De har også fått en mer pragmatisk politikk som handler om å gjøre slutt på okkupasjonen i Vestbredden og på Gaza, legger han til.

- For det andre har de valgt å delta i politikken ved å stille til valg. De ønsker å være en politisk aktør i det palestinske demokratiet.  

Andre militante grupper

Det uttrykte målet med Israels militæraksjoner mot Gazastripen denne uken er å gjøre slutt på rakettangrep mot Israel.

Hovdenak mener Hamas selv har forsøkt å tøyle disse.

- Hamas har ikke full kontroll på bakken, det finnes også andre militante grupperinger. Både venstreorienterte grupperinger innen PLO og mer al-Qaidaorienterte grupperinger som har ønsket å begynne kamp mot Israel har vært aktive med å sende raketter mot landet, sier Hovdenak.

- Hamas har hatt flere offensiver der de har slått ned på slike aktiviteter og i perioder fått i stand en ensidig våpenhvile fra den palestinske siden, men denne har flere ganger vært brutt både fra palestinsk og israelsk side.

- Sender ikke Hamas selv opp raketter?

- De siste dagene har de selv påtatt seg ansvaret for å sende opp raketter, men de to langtrekkende rakettene som nådde utkanten av Tel Aviv i går var det Islamsk hellig krig som påtok seg ansvaret for.

Les også: Ny eksplosjon nær Tel Aviv

- Det er nok ikke Hamas som har vært drivkraften bak rakettoppskytingene. Generelt har Hamas lagt press på andre palestinske grupperinger om ikke å skyte opp raketter. Men det har vært tilfeller der de har reagert på israelske militæraksjoner med rakettoppskytinger, men de balanserer nok mellom det å vise at de reagerer og at de ikke ønsker en full konfrontasjon.

Hamas’ avgjørelse om å stille til valg i den palestinske selvstyremyndigheten i 2006 var et vannskille for bevegelsen og hadde store konsekvenser for den isralesk-palestinske konflikten.

I 2006 vant Hamas det palestinske parlamentsvalget, noe som førte til en bitter konflikt med den rivaliserende Fatahfraksjonen til den palestinske lederen Mahmoud Abbas.

Borgerkrig

Spenningene førte til sammenstøt mellom rivaliserende militante grupper i Gaza i juni 2007. Siden den gang har de to fraksjonene vært politisk og geografisk splittet. Hamas sitter ved makten i Gaza, og Fatah styrer i deler av Vestbredden.

- Fatah anerkjente ikke fullt ut Hamas’ valgseier og saboterte tildels deres regjeringsutøvelse. Israel stengte også grensene og holdt tilbake penger. Det var strid om hvem som skulle kontrollere politistyrkene, og dette utløste en borgerkrigstilstand, særlig på Gaza. I 2007 overtok Hamas Gazastripen med militærmakt og kastet ut Fatah. Siden da har president Abbas og Fatah styrt Vestbredden, mens Hamas har styrt Gaza, sier Hovdenak.

Les også: To drept under besøket til Egypts statsminister

Siden har det vært perioder med uro langs grensen mellom Gaza og Israel, blant annet kidnappingen av Gilad Shalit i 2006 - som ble sluppet fri tidligere i år.

- Det har også vært sammenstøt over grensen og jevnlige israelske aksjoner inn i Gaza, sier Hovdenak. I desember 2008 gjennomførte Israel Operation Cast Lead, en 22 dager lang offensiv med sikte på å stanse rakettangrepene fra Gaza. Mer enn 1300 palestinere og 13 israelere ble drept.

- Hamas’ viktigste prosjekt nå er å vise at de klarer å styre Gaza mot alle odds, så en militæroffensiv fra Israel som vil utradere deres styre vil være et nederlag for dem, sier Hovdenak.

Øvrige kilder: BBC

Populært