Nansen-lege gir økt kunnskap om afrikansk naturmedisin

Henrik Greve Blessing ble født i Strømsø i 1866 og var med på Nansens Fram-ferd over polhavet som lege og botaniker. Notatbøker han senere skrev under et opphold i Sør-Afrika kan bli viktige for utviklingen av medisiner basert på tradisjonelle medisinplanter. Foto: Wikimedia Commons og Nasjonalbiblioteket
Henrik Greve Blessing ble født i Strømsø i 1866 og var med på Nansens Fram-ferd over polhavet som lege og botaniker. Notatbøker han senere skrev under et opphold i Sør-Afrika kan bli viktige for utviklingen av medisiner basert på tradisjonelle medisinplanter. Foto: Wikimedia Commons og Nasjonalbiblioteket
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fridtjoft Nansens botaniker og lege Henrik Blessings notatbøker kaster nytt lys over tradisjonell medisin i Sør-Afrika.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henrik Greve Blessing var med Fridtjof Nansen som lege om bord på skipet «Fram» i 1893-96. Blessing bodde så i Sør-Afrika fra 1901 til 1904. Der undersøkte han ulike medisinplanter og noterte sine observasjoner i to notatbøker.

Fordi kunnskap om medisinplantenes egenskaper som regel overføres muntlig fra en generasjon til den neste, er funnet av notatbøkene spesielt interessant for historikere og forskere.

Notatbøkene som skal ha blitt oppdaget ved en tilfeldighet, har resultert i boken «South African Traditional Medicinal Plants from KwaZulu-Natal» som ble gitt ut her hjemme i sommer.

Denne uken ble boken også lansert i Sør-Afrika, melder Bdlive.co.za.

Notatbøkene som den norske legen skrev i Zululand i Sør-Afrika i 1903-1904, skal formelt overrekkes til sørafrikanske myndigheter neste år og skal plasseres i landets nasjonalarkiver.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Beviser effekten av naturmedisin

I notatbøkene tar Blessing for seg 98 ulike planter og beskriver dem nøye, inkludert hvordan disse kunne brukes som medisiner.

Professor Quinton Johnson leder South African Herbal Science and Medicine Institute ved University of the Western Cape og er en av medforfatterne av boken basert på Blessings notatbøker.

Han leder også forskning på risiko og fordeler knyttet til tradisjonell medisin.

- Det store spørsmålet vil stiller oss er: Hvor er bevisene? Og her er de, sier han om boken.

Les også: Bergenseren som løste lepra-gåten

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturmedisin svært utbredt

Johnson har i samarbeid med norske forskere klart å identifisere 95 av de 98 plantene. De har tatt bilder av dem og beskrevet hvordan plantene tradisjonelt har blitt brukt og hva man i dag vet om plantenes medisinske effekter, ifølge Uniforum.

Resultatet er altså boken som ble lansert i parlamentet i Sør-Afrika tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tradisjonell naturmedisin er svært utbredt i Sør-Afrika. Noen politikere hevder at så mange som 80 prosent av Sør-Afrikas befolkning bruker medisinplanter, men det er lite dokumentasjon på dette, skriver Bdlive.co.za.

Ifølge undersøkelsen General Household Survey of Statistics SA svarer få at de oppsøker tradisjonelle healere. Samtidig omsettes mer enn 300 lokale planter for milliarder hvert år. Dette antyder ifølge professor Quinton Johnson at mange bruker slike medisinplanter.

Les også: - De er kunnskapsløse og egoistiske

- Kan produsere rimeligere medisiner til Afrika

Etter at de hadde identifisert plantene som Blessing som regel hadde omtalt med Zulu-navn, lette forskerne etter vitenskaplige studier som har undersøkt plantenes effekt.

De fant mange planter som hadde noe forskning som støttet nytten av plantene slik de brukes i dag, mens andre studier avslørte potensielt skadelige bivirkninger. For mange av plantene fantes ikke noe vitenskapelig forskning i det hele tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor Berit Smestad Paulsen, som er en av de norske forskerne som har jobbet med boka, mener den inneholder spennende materiale som kan være utgangspunkt for nye forskningsprosjekter i samarbeid med Sør-Afrika.

– Det er mye vi fremdeles ikke vet om medisinplanter, men det viser seg at de har svært mange positive effekter. I Sør-Afrika er behovet fortsatt stort for nye medisiner. Ved å gjøre kliniske studier på medisinplanter som viser at plantene har medisinsk effekt, kan føre til at man kan produsere medisiner som blir rimeligere for befolkningen i afrikanske land, har hun tidligere uttalt til Uniforum.