Meny

Kriseløsning i SAS presses fra flere hold

En tekniker undersøker et SAS-fly i solnedgangen på Oslo Lufthavn Gardermoen mandag ettermiddag. Både datterselskapet Widerøe og bakkeselskapet SAS Ground Handling skal selges for å spare kostnader tilsvarende tre milliarder kroner. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pilotene i SAS vil bidra til å hjelpe SAS ut av krisen, men vil ikke nødvendigvis gå med på alle kravene fra ledelsen. Konkurrenten Norwegian vurderer å klage statsgarantien inn for EU.

– Det er klart det er konkurransevridende. Du kan jo bare stille motspørsmålet: Dersom Norwegian ville ha en tilsvarende garanti, ville vi fått det? Nei, det ville vi ikke, sier kommunikasjonsdirektør Anne-Sissel Skånvik i Norwegian til TV 2.

Derfor vurderer selskapet en klage til EU. Skånvik sier Norwegian mener det er feil å bruke skattebetalernes penger til å garantere for SAS' banklån. Sjefen hennes, Norwegian-gründer Bjørn Kjos, var langt mer direkte da han nylig mente det ville være «totalt galskap» å bruke fellesskapets penger til å støtte SAS.

Næringsminister Trond Giske (Ap) fastholder at støtten til SAS er innenfor EUs regelverk. Han presiserer at regjeringene ikke har bidratt med ny egenkapital, men at SAS får en kassakreditt på en halv milliard svenske kroner (430 millioner norske kroner), som skal fungere som en buffer og en sikkerhet.

– Usikre piloter

Også internt møter den nye sparepakken motstand.

– Det er vanskelig for oss å si ja til et ultimatum vi ikke kjenner virkningene av. Vi er rett og slett usikre på hvilke konsekvenser det kommer til å få for våre medlemmer, sier leder Lars Bjørking i Danske Pilot Forening til nyhetsbyrået Ritzau.

De ansatte har fått sju dager på seg til å godta sparepakken konsernsjef Rickard Gustafson redegjorde for mandag. 18. november kommer SAS-styret sammen for å avgjøre om forutsetningene for å gjennomføre spareplanen er til stede.

Sparepakken inneholder fem komponenter: Kostnadsbesparelser ved å sentralisere administrasjonen til Stockholm, nedbemanning av i alt 800 medarbeidere, nye kollektivavtaler og kutt i pensjonsutgifter ved omlegging av pensjonsordninger, samt salg av enheter. Mellom 200 og 300 stillinger forsvinner i Norge.

Medregnet salget av datterselskaper og utsetting av tjenester vil antall ansatte totalt gå ned med rundt 6.000 personer.

Kniven på strupen

Konsernsjef Rickard Gustafson i SAS så vel som selskapets mange ansatte har i praksis hatt kniven på strupen: Store kostnadskutt og salg av enheter må gjennomføres for å hindre at Scandinavian Airlines System går konkurs.

– Dette er vårt «final call», hvis det fortsatt skal være et SAS, var konsernsjefens budskap da han la fram spareplanen i Stockholm mandag.

Sparepakken innebærer at SAS kutter kostnader tilsvarende 3 milliarder kroner. I tillegg hentes samme beløp inn gjennom salg av enheter. Både datterselskapet Widerøe og bakkeselskapet SAS Ground Handling skal selges.

På Stockholm-børsen steg SAS-aksjen med 6 prosent da detaljene i sparepakken ble kunngjort mandag formiddag. Da børsen stengte ni timer senere, hadde den positive utviklingen blitt dempet noe, til 2,33 prosent. I Oslo var kursen opp rundt 1,5 prosent, mens utviklingen i København var nøytral.

Ansatte og sjefer kutter lønn

Konsernsjef Rickard Gustafson sier til NTB at han vil kutte egen lønn med 20 prosent. Øvrige ledere vil få kuttet lønnen med mellom 15 og 17 prosent. I tillegg vil også antall ledere i administrasjonen bli redusert.

Konsernsjefen sier det ikke er riktig at ansatte vil få lønnskutt på 15 prosent.

– Det dreier seg i snitt om maksimalt 12 prosent, sier han.

Mandag kveld satt representanter for de bakkeansatte i SAS i møter på Gardermoen. Unni Aurdal representerer en del av de 2.000 bakkeansatte i SAS.

– Vi må jo være realistiske, men vi håper jo vi forblir i SAS, sier hun til TV 2.

Elisabeth Goffeng leder Norsk Kabinforening og sitter også som ansattrepresentant i styret til SAS.

– Vi stiller oss fullt og helt bak kriseplanen som ble lansert i dag. Vi gjør det vi kan for å redde arbeidsplasser, sier hun og forteller at planen er mottatt både med lettelse og fortvilelse.

– Jeg tror nok det verste er å gå ned i lønn. En del har relativt lave lønninger med en inntekt på 300.000 til 400.000. Da vil en lønnsnedgang på 12 prosent påvirke evnen både til å brødfø en familie og til å betale et huslån, sier hun.

Populært