Meny

PST-sjefer tror ikke Breivik kunne ha blitt oppdaget

De to tidligere PST-sjefene Jørn Holme og Janne Kristiansen møtte mandag til 22. juli-høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsiktighetskultur. Manglende lovhjemler. Knappe ressurser. Slik beskriver to tidligere toppledere forholdene i Politiets sikkerhetstjeneste forut for 22. juli.

Men verken Jørn Holme eller Janne Kristiansen tror økte bevilgninger eller nye tiltak for å styrke PST alene kunne ha avslørt Anders Behring Breivik i tiden før tragedien.

Utfordringene ved soloterrorisme var en gjennomgangsmelodi i deres forklaringer under Stortingets 22. juli-høring mandag. Men Jørn Holme, som ledet sikkerhetstjenesten fra 2004 til 2009, hadde åpenbart behov for å lufte ut litt frustrasjon i tillegg.

Irritert

– Det er sjelden noe som har opprørt meg så mye, sa Holme da han fikk spørsmål om den nye straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i 2008, men ennå ikke er innført på grunn av mangelfulle datasystemer i politietaten.

– Det som Stortinget har bestemt, må settes i kraft. Det nytter ikke å skylde på et datasystem, sa Holme.

Han hadde tre klare utfordringer til politikerne.

– Jeg mener vi kan organisere oss bedre i Norge. Den mangelfulle samhandlingen mellom det store politidistriktet Oslo som brukte det nye nødnettet og det lille politidistriktet Nordre Buskerud som arbeidet analogt, forteller mye om hvorfor det gikk galt.

Den tidligere PST-sjefen foreskriver videre en reduksjon i antallet offentlige organer som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap. Konkret mener han ansvaret for det nye nødnettet burde ha ligget hos Politidirektoratet i stedet for et eget direktorat. Også opplæringen av nøkkelpersonell er mangelfull, mener Holme.

– En rekke ledere ble satt på prøve 22. juli. Mange var ferske, andre møtte fordi topplederen var på ferie. Ingen politimester bør tre inn i stillingen uten tilstrekkelig opplæring. Du blir ikke general uten å kunne kriseledelse til fingerspissene.

Ressurser

Politiets sikkerhetstjeneste har vokst kraftig siden terroranslagene i 2001 og fått betydelig mer over statsbudsjettet de siste årene. Men det har kun i begrenset grad ført til større operativ kapasitet, mener Holme.

– Mye gikk til livvakttjenesten, og mye gikk til lønnsoppgjøret og arbeidstidsbestemmelsene som fastsatte en 8- og 11-timers regel for de ansatte, hevder han.

Også Kristiansen beskrev en anstrengt ressurssituasjon og et behov for strenge prioriteringer. Hun har forklart at det høyreekstreme miljøet på det nærmeste var borte da hun overtok sjefsstolen. Dette bildet ble nyansert av Holme.

– De organiserte gruppene som vi hadde stort fokus på, var uten lederskap i 2009. Men enkeltstående personer – også høyreekstreme – hadde økt i antall, sa han.

Forsiktighet

De to tidligere PST-sjefene ga ellers sammenfallende beskrivelser av en «forsiktighetskultur» når det gjelder oppføring av personopplysninger i PSTs registre.

– Den oppsto i kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport i 1996. PST består av svært kompetente og ordentlige mennesker som vil gjøre jobben innenfor de rammene som er satt, sa Kristiansen som antydet at disse rammene er for trange.

Den tidligere PST-sjefen, som gikk av etter å ha røpet sensitive opplysninger i en stortingshøring i januar, mener det var riktig å prioritere trusselen fra ekstreme islamister i forkant av 22. juli.

– Dette hadde fremste prioritet da jeg ledet Politiets sikkerhetstjeneste. Jeg holder fast ved at denne prioriteringen var rett, sa Kristiansen, som ellers ikke gikk god for karakteristikken av Anders Behring Breivik som høyreekstrem.

– Han var en soloterrorist med sin helt egen ideologiske oppfatning.

Janne Kristiansen brukte også beskrivelsen «sort svane» om terroristen.

Populært