Meny

Kolberg refset «veike» forsvarstopper

Per Olav Lundteigen, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen og Halgeir H. Langeland under mandags åpene høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om redegjørelsen av statsministeren og justis- og beredskapsministeren om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiets Martin Kolberg var ikke tilfreds med svarene Stortinget fikk fra forsvarstoppene som møtte til 22. juli-høring mandag.

– Vi stiller dere spørsmål, og dere vil ikke svare, sa Kolberg, som mente forsvarssjef Harald Sunde og etterretningssjef Kjell Grandhagen var for «veike» i sin omtale av politiets håndtering av 22. juli.

Gjørv-kommisjonen påpekte i sin rapport at det tok lang tid før Forsvaret ble bedt om å bistå politiet, men Sunde ville ikke gi noen vurdering av innsatsen under høringen.

Samme svar kom fra Grandhagen da han ble bedt om å vurdere PSTs innsats.

Les også: Følg høringen live her

Heller ikke da Høyres Per-Kristian Foss ba forsvarssjefen gi sin beste vurdering av hvor lang tid det vil ta Forsvaret å komme til assistanse ved en framtidig krisesituasjon, ville Sunde gi noe svar.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ville heller ikke si hva hun mener om politiets håndtering av 22. juli eller besvare spørsmål om Forsvarets ressurser ble nyttegjort på beste måte.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke er noe vi diskuterer i Forsvarsdepartementet, sa statsråden, som viste til at det er politiet som etter loven hadde det operative ansvaret 22. juli.

– Heimevernet sviktet ikke sikkerheten

Forsvarssjef Harald Sunde sier nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV-016 et halvt år før 22. juli ikke svekket sikkerheten for mobiliseringen i kritiske situasjoner eller hvor politiet ber Forsvaret om bistand.

Under 22. juli-høringen i Stortinget ble forsvarssjefen presset av Fremskrittspartiets representant Anders Anundsen. Lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen ville ha klart svar på om nedleggelsen av elitestyrken innen Heimevernet hadde noen reell konsekvens for sikkerheten.

Etter nedleggelsen av den spesialiserte avdelingen fra 1. januar 2011, sa svært mange av operatørene opp sine engasjementer og lot være å bli med over i den nye organisasjonen i Heimevernet.

– Dette bidro ikke til å svekke sikkerheten, sa Sunde etter at Anundsen hadde stilt spørsmålet tre ganger til forsvarssjefen.

Han sa at Forsvaret kunne ha tilbudt politiet inntil 240 HV-soldater bare to timer etter terroraksjonen, men politiet skulle vente til klokka 2 natt til 23. juli med å be om bistand fra militære styrker.

Da ble man enige om å vente enda fire timer før soldatene skulle settes inn på vaktoppdrag ved blant annet Stortinget og andre sentrale bygg.

Populært