Livsstil kan endre genenes innstillinger

Kunnskapen om endringer i gener kalles epigenetikk. Forskning viser nå at epigenetisk effekt kan gå i arv i tre-fire generasjoner. Det betyr at om du fører en livsstil som påvirker om genene dine er på eller av, kan endringen overføres til dine barn, barnebarn og kanskje til og med til oldebarn.

– Vi ser i dag en økende forekomst av lungekreft blant ikke-røykere. Det kan kanskje forklares med at de har hatt størrøykere som besteforeldre. Besteforeldrenes røykevaner kan ha skrudd av gener som beskytter mot lungekreft, og så har det avslåtte genet gått i arv til barn og barnebarn som blir disponert for krefttypen, sier professor Tim Spector ved King's College London til NTB.

Tvillingstudier

Spector er anerkjent forsker på epigenetikk og har gitt ut boka «Identically Different. Why You Can Change Your Genes». Studier av identiske tvillinger er sentralt i epigenetikk.

– Identiske tvillinger har samme arvemateriale. Folk flest tror at det betyr at de har like preferanser og at de vil få samme sykdommer. Sannheten er at dette hører til unntakene, sier Spector.

Han har studert ulikhetene hos tvillingpar og funnet at selv om genene er identiske, kan mange av dem være aktive hos den ene og passive hos den andre.

– Det kan kanskje forklare hvorfor den ene tvillingen får kreft og den andre ikke eller hvorfor den ene lider av depresjon og den andre ikke.

Siden oppdagelsen av gener og DNA har man funnet mange tusen gener knyttet til over hundre forskjellige sykdommer. Men å ha et gen som disponerer for kreft betyr ikke nødvendigvis at man får sykdommen. Ifølge Spector finnes det allerede fire epigenetiske medisiner som aktiverer gener som beskytter mot leukemi.

Lev for dine ufødte barn

Lenge har vi trodd at arv og miljø er elementene som forklarer personligheten og helsetilstanden vår. Nå viser det seg at en tredje faktor har stor betydning: Epigenetisk effekt. Epigenetikk er kunnskapen om hvordan gener kan forandres, og epigenetisk effekt er følgene av slik endring. Arkivfoto: Kent Skibstad / NTB scanpix

Epigenetisk forskning er på begynnerstadiet, men det er fastslått at genene våre påvirkes for eksempel av hva og hvor mye vi spiser, hvordan og hvor ofte vi trener og vår mentale tilstand.

Genene tilpasser seg livsførselen vår, og dette går i arv for å gjøre etterkommerne våre bedre rustet til å møte livets utfordringer.

Et klassisk eksempel er en generasjon nederlendere som sultet vinteren 1944/45 under andre verdenskrig. De fikk barn som var kortere, hadde lettere for å legge på seg og var mer disponert for diabetes enn normalen.

Foreldrenes levekår endret altså genene og arvematerialet, slik at barna var forberedt på et liv med begrenset tilgang på mat.

Den gylne middelvei

Det er ennå mye som gjenstår før man kan si nøyaktig hvordan vi skal leve for å sikre optimal justering av gener for oss selv og våre etterkommere.

– Vi vet at enkelte livsnødvendige vitaminer kan være skadelige om man får i seg for mye og at regelmessig trening kan skru av gener som disponerer for overvekt. Men vi vet ikke hvilken effekt ulike ekstremdietter kan ha på genene våre. Jeg vil råde folk til å ha et variert og balansert kosthold og trene tre ganger i uka. Det sentrale er å ikke overdrive noe, så lenge vi ikke kjenner følgene, sier Spector.

– Man kan bli ganske stresset ved tanken på at ens egne barns helse direkte avhenger av hvordan man lever selv og at ens besteforeldres livsstil kan ha så stor betydning?

– Vel, det positive her er at genetiske knotter som er skrudd av kan skrus på igjen. Endringene er reversible. Jeg ser for meg at vi en gang i framtiden vet såpass mye mer at en blodprøve vil kunne gi et svar på hvordan, hvor mye og når hvert enkelt individ burde spise, drikke og trene. Uansett bør man ikke stresse for mye og bekymre seg for dette, for det kan også slå uheldig ut på genene, sier Spector.