Edel heder

TRYLLEHEDER: Hvert år får 200-300 personer Kongens fortjenstmedalje. Her er det tryllekunstner Tore Torell som hilser på kong Harald under mottakelsen for medaljemottakere på Slottet i januar i år. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Kongens fortjenstmedalje hører vi stadig om. Men hva ligger til grunn for denne kongelige hederen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske dekorasjoner:

En søknad om Kongens fortjenstmedalje sendes til Slottet via Fylkesmannen. Fylkesmannen legger deretter fram sin innstilling for Ordenskanselliet, som tar saken videre til medaljerådet. Men det er kongen som i prinsippet tar den endelig avgjørelsen.

Her er en oversikt over norske dekorasjoner i rangert rekkefølge.

1. Krigskorset med sverd

2. Medaljen for borgerdåd

3. Den kongelige norske St Olavs Orden

4. Den kongelige norske fortjenstorden

5. Haakon VIIs frihetskors

6. St. Olavsmedaljen med ekegren

7. Medaljen for edel dåd i gull

8. Kongens fortjenstmedalje i gull

9. St. Olavsmedaljen

10. Krigsmedaljen

11. Forsvarets medalje for edel dåd

12. Haakon VIIs frihetsmedalje

13. Medaljen for edel dåd i sølv

14. Medaljen for redningsdåd til sjøs

15. Nansenmedaljen for fremragende forskning

16. Politiets hederskors*

17. Sivilforsvarets hederskors*

18. Forsvarets hederskors *

19. Forsvarsmedaljen med laurbærgren

20. Politimedaljen med laurbærgren

21. Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren

22. Kongens fortjenstmedalje i sølv

23. Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945

24. Heimevernets fortjenstmedalje

25. Den norske koreamedaljen

26. Maudheimmedaljen

27. Antarktismedaljen

28. H.M. Kongens erindringsmedalje i gull

29. Kongehusets 100-årsmedalje

30. Haakon VIIs minnemedalje 1. oktober 1957

31. Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1930

32. Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955

33. Haakon VIIs 70 års medalje

34. Haakon VIIs 100 års medalje

35. Olav Vs minnemedalje 30. januar 1991

36. Olav Vs jubileumsmedalje 1957 – 1982

37. Olav Vs 100 års medalje

38. H.M. Kongens erindringsmedalje i sølv

39. Forsvarsmedaljen

40. Politimedaljen

41. Sivilforsvarsmedaljen

42. Forsvarets medalje for sårede i strid

43. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner

44. Politiets medalje for internasjonal tjeneste

45. Sivilforsvarets medalje for internasjonal tjeneste

46. Forsvarets innsatsmedalje

47. Forsvarets operasjonsmedalje

48. Forsvarets vernedyktighetsmedalje

*) Dekorasjon nummer 16, 17, og 18 rangerer likt, men er ført opp i denne rekkefølgen etter ansiennitetsprinsippet.

(Kilde: kongehuset.no)

Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store arbeidsinnsats innen forskning, kan vi lese. Og han fikk overrakt Kongens fortjenstmedalje for det viktige arbeidet han gjorde for mennesker som trengte noe ekstra.

Sykepleiere, reisende, oppsynsmenn, gruvearbeidere, fjøsinspektører og frivillighetsarbeidere – hvert år blir 200-300 personer tildelt Kongens fortjenstmedalje. Men hva er historien bak kongens heder i edelt metall?

Lange tradisjoner

– I flere hundre år har det vært tradisjon i Europa å hedre mennesker med medaljer eller ordener, sier Sven Gj. Gjeruldsen, assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet.

Da Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet av kong Haakon VII i 1908, var det «fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv, og utmerket forhold i offentlig tjeneste» kongen ønsket å belønne. Lignende utmerkelser hadde eksistert også under kong Oscar II, men disse ble avviklet i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905.

– Kongens fortjenstmedalje går til mennesker som gjennom et langt liv har bidratt ekstraordinært utover sitt normale virke i norsk samfunnsliv. Etter at statuttene ble endret i 2012, blir det lagt større vekt på frivillig innsats enn yrkesliv, sier Gjeruldsen.

Også det gamle skillet mellom medaljen i gull og sølv ble forandret med nye statutter i år. Medaljen deles i dag ut i sølv, men statuttene åpner likevel for at gullmedaljen kan tas fram i ekstraordinære tilfeller.

Les også: 106 år gammel filmskatt om Haakon VII funnet

Ordensoppgjøret

I dag står kongen for tildelingen av St. Olavs Orden, St. Olavsmedaljen, H.M. Kongens erindringsmedalje og Fortjenstordenen i tillegg til Kongens fortjenstmedalje.

– Kongen har en grunnlovfestet rett til å dele ut ordener, og dette er et område hvor kongen fortsatt kan utøve en symbolsk makt. Ordener er i seg selv symboler og en tydelig bildegjøring av kongemakt, sier forfatter Tor Bomann-Larsen.

Bomann-Larsen har på 2000-tallet skrevet kongebiografien «Haakon & Maud» i fem bind. Her forteller han om et oppgjør mellom kong Haakon og regjeringen som kunne ha satt en stopper for kongens rett til å dele ut ordener – og trolig også medaljer – i 1913. En radikal flertallsregjering anført av statsminister Gunnar Knudsen ønsket å endre grunnlovens paragraf om at «Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester (...)». Striden gjaldt St. Olavs Orden, innstiftet av kong Oscar i 1847.

– Å fjerne ordensvesenet ville innskrenket kongemaktens utfoldelse i Norge og i utlandet, sier Bomann-Larsen.

Les også: Dronningens dramatiske liv i ny biografi

Høflig handling

Kongen gjorde det klart at hvis han ble fratatt retten til å dele ut dekorasjoner, ville han ikke kunne motta eller gjøre offisielle besøk fordi han ikke lenger kunne utvise internasjonal høflighet. Da, som nå, var ordener noe statsoverhoder utvekslet for å markere at de hadde et godt forhold.

Motstanderne av ordensvesenet klarte ikke å overbevise et grunnlovsmessig flertall på Stortinget, og Grunnlovens paragraf 23 har på dette punktet fått stå uberørt i snart 200 år. Ordensvesen er for øvrig noe som finnes i de fleste land, ikke bare i kongedømmer.

– Striden om ordensvesenet er et av de få store oppgjør vi har hatt om kongemakten i Norge. Resultatet la føringer for monarkiet helt opp i vår egen tid, forteller Bomann-Larsen.

Hvert år mottar Slottet en rekke søknader fra mennesker som mener noen har gjort seg fortjent til Kongens fortjenstmedalje. Bare i september kunne 18 nye borgere henge på seg medaljen, som fysisk overrekkes av fylkesmenn og ordførere.

Alle medaljemottakere blir også invitert til Slottet for mottakelse hos kongen. Alle kan ta med seg en ledsager, og det blir gitt omvisning på Slottet. Det blir også tid til en prat med kongen. Før kong Haralds tid innebar møtet en 15 minutters audiens hos kongen.

– Mottakerne kommer fra hele landet, og mange kommer langveisfra. Man ønsket at mottakere skulle få ha med seg en ledsager, og at de sammen skulle få en opplevelse når de først var på Slottet, sier Sven Gj. Gjeruldsen.

Les også: Slottets skatter landet rundt

Frøland: – Nei takk!

Det hender fra tid til annen at noen takker nei til Kongens fortjenstmedalje eller andre dekorasjoner.

– Jeg vil ikke slå meg for mitt bryst, smykket med en gullmedalje, i et rikt land hvor vi har flere hundre tusen fattige. Jeg er imot å rangere mennesker, min trossetning har alltid vært og vil alltid være at det ikke er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, skrev revykonge Dag Frøland i et brev til kong Harald i 2005.

Frøland (1945– 2010) hadde blitt tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og skrev i brevet at han håpet kong Harald ikke tok avslaget som en majestetsfornærmelse. Frøland nevnte i brevet også en ildsjel som hadde fått Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin jobb med narkomanes ve og vel i 30 år. «En mann med hjerte av gull skal ikke ha medalje av sølv», sto det i brevet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden