Nye adopsjonsregler på høring

Tidligere i høst ble et eget utvalg bedt om å gjennomgå hele adopsjonsloven, men allerede nå sender Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en rekke endringsforslag ut på høring.

– Selv om et lovutvalg skal foreta en full revisjon av adopsjonsloven, er det viktig at noen forslag til endringer i loven sendes på høring allerede nå, mener departementet.

Blant disse forslagene er hovedregelen om at adoptivsøkere må være under 42 år når søknaden sendes. At samboere skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ektepar, er et annet eksempel.

Departementet viser i sitt høringsnotat til Adopsjonsutvalget, som allerede i 2009 leverte sitt forslag til departementet. Utvalget tror søkerne i snitt vil ha noe lavere risiko for sykdom og dødelighet dersom alderskravet skjerpes. Utvalget mener også at adoptivforeldrene ikke bør være vesentlig eldre enn foreldrene til barnets venner og skolekamerater.

Delte meninger

Blant høringsinstansene er det delte meninger om aldersgrensen. Adopsjonsforum, InorAdopt, Verdens barn og Enestående Adoptanters Forening (EAF) ønsker at aldersgrensen på 45 år videreføres. Adopsjonsforum viser til at gjennomsnittsalderen for de adopterte barna går opp, og at det vil være uheldig om godt kvalifiserte søkere på rundt 45 år med barneerfaring ikke skal kunne få mulighet til å bli vurdert for adopsjon av et barn på for eksempel fem-seks år.

Faglig utvalg for adopsjonssaker og Norsk Psykologforening (NPF) advarer mot for høy alder ved søknadstidspunktet. NPF påpeker at selv om det er stor forskjell på voksne, er det sannsynlig at fleksibiliteten, engasjementet og helsen reduseres med alderen.

Unntak

Departementet lister selv opp mulige unntak fra regelen, blant annet tilfeller der én av søkerne er over aldersgrensen, der søkerne har barn fra før eller der barnet har nær tilknytning til søkerne.

Det bør også vurderes om det skal gjøres unntak fra alderskravet ved adopsjon av barn med behov for spesiell støtte der en eller begge søkerne er særlig godt egnet, mener departementet.

Forslaget om at samboere skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ektepar, har i praksis størst betydning for nasjonale adopsjoner, for eksempel stebarnsadopsjon. Mange land tillater nemlig ikke at samboere får adoptere.

Regjeringen foreslår å gjøre det obligatorisk å delta på adopsjonsforberedende kurs og vil at de regionale Bufetat-kontorene skal overta oppgaven med å utrede adoptivsøkere. Denne jobben gjøres i dag av den enkelte kommune.

Høringsfrist i saken er satt til 7. januar 2013.

Spesielle behov

I Norge ble det i 2011 gjennomført 297 adopsjoner fra 18 opprinnelsesland, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De fleste barna kom fra Colombia, Kina, Sør-Korea og Etiopia, og det var omtrent like mange gutter som jenter. Nesten hvert fjerde barn hadde behov for særlig støtte, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Akershus og Hordaland var de fylkene som fikk flest adoptivbarn fra utlandet, med henholdsvis 52 og 45 adopterte. Deretter fulgte Oslo og Rogaland, med henholdsvis 44 og 23 adopterte. I Finnmark var det 3 internasjonale adopsjoner i 2011, mens Sogn og Fjordane ikke hadde noen. (©NTB)