Riksrevisjonens 2011-rapport:For lang behandlingstid på pasientskadeklager

Det tar i snitt 3,2 år å få ferdigbehandlet en pasientskadeklagesak. Det er ikke godt nok, ifølge Riksrevisjonen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Det tar i snitt 3,2 år å få ferdigbehandlet en pasientskadeklagesak. Det er ikke godt nok, ifølge Riksrevisjonen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tar til sammen over tre år å få ferdigbehandlet pasientskadesaker som ankes til Pasientskadenemnda. Det er ikke bra nok, ifølge Riksrevisjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidet for å redusere saksbehandlingstiden for pasientskader betydelig har ikke vært tilstrekkelig, skriver Riksrevisjonen i sin rapport som ble offentliggjort torsdag.

Revisjonen for 2011 viser at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har hatt en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder fra 2009 til 2011. I 2011 ble det avviklet cirka 1000 flere saker enn i 2009.

Revisjonen for 2011 viser imidlertid en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Pasientskadenemnda som er klageorgan for saker behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning.

Andelen saker som blir anket til Pasientskadenemnda har vært stabil de senere årene. Når flere saker behandles i NPE vil det også bety økt antall klagesaker til nemnda.

Revisjonen i 2011 viser at det har vært en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 10 til 13 måneder i nemnda.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært en negativ utvikling i saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda de to siste årene», heter det i rapporten.

Til tross for redusert saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning,

fører økningen i saksbehandlingstid hos Pasientskadenemnda til at samlet behandlingstid på klagesaker blir liggende på samme nivå i 2011 som i 2010, det vil si 3,2 år.

– Lang saksbehandlingstid kan få økonomiske konsekvenser og innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker, påpeker Riksrevisjonen i sin rapport til Stortinget.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil vurdere dette i de ordinære budsjettprosessene.

Les også: Tviler på regjeringens politimål