Audun Lysbakken:SV ønsker ikke å avskaffe hjemmelekser

I Frankrike har nå president François Hollande foreslått en rekke vedtak i en reform av det franske utdanningssystemet som blant annet vil innebære å forby hjemmelekser.

På Sosialistisk Venstrepartis valgkampåpning lørdag var også utdanning et tema. SV har tidligere gått inn for å fjerne lekser i barneskolen helt, men SVs leder Audun Lysbakken gjør det overfor ABC Nyheter klart at hans parti ikke har dette på programmet foran neste års stortingsvalg.

I stedet ønsker SV blant annet å utvide dagens ordning med leksehjelp, noe de mener vil gi foreldre mindre hodebry og barn likere muligheter.

Les også: Kan ikke nekte å gjøre lekser

– Favoriserer de rike

I Frankrike begrunner landets nye sosialistregjering forslagene om utdanningsreform med et ønske om større likhet uavhengig av familiebakgrunn.

Frankrikes president Francois Hollande ønsker å fjerne hjemmelekser og heller få elever til å gjøre de ferdige i skoletiden. Foto: AFP Photo

– Hjemmelekser favoriserer de rike fordi det er mer sannsynlig at de har gode arbeidsmuligheter hjemme, inkludert foreldre med tid og energi til å hjelpe de med arbeidet, sa Hollande under en tale ved det velrenommerte universitetet Sorbonne i hovedstaden Paris nylig, melder ABC News.

SVs leder Audun Lysbakken er klar på at heller ikke den norske skolen er tilstrekkelig god til å utjevne sosiale forskjeller og dele på kunnskapen ennå.

– Problemet med måten hjemmearbeidet fungerer på er at elevene blir avhengige av hvilken hjelp de kan få hjemme. Med utvidet leksehjelp kan vi bidra til å utjevne det, sier han til ABC Nyheter.

I SVs partiprogram foran neste års stortingsvalg foreslår partiet å gå inn for tre elementer som de mener skal bedre skolehverdagen for barn og unge.

– Vi går ikke inn for å avskaffe leksene, men for at ungene skal gjøre mer av leksene på skolen med kvalifisert leksehjelp.

– Vi ønsker å gjøre skolefritidsordningen (SFO) til et pedagogisk tilbud og få brukt den tiden barna tilbringer der til å bygge opp under undervisningen. I tillegg ønsker vi en halv time FYFO (fysisk fostring) hver dag, da vi vet at det å få rørt seg er bra for konsentrasjonen og læringsevnen. Vi går også inn for at alle barn i grunnskolen skal få tilbud om leksehjelp av personale med tilstrekkelig kompetanse, sier Lysbakken til ABC Nyheter.

Les også: Innsats på timeplanen

Avhenger av penger og flere lærere

Som et ledd i ønsket om en leksefri hverdag for Frankrikes elever ønsker president François Hollande å skape 60.000 nye lærerjobber de neste fem årene, samt å utvide skoleuken.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet laget Statistisk sentralbyrå i 2010 en rapport om effekten av lekser. Rapporten, som var basert på norske data fra TIMSS 2007 i matematikk og naturfag, viste at lekser har en positiv effekt på elevenes læring, men at effekten er liten. Effekten er dårligst for elever med svært lite utdanningsressurser hjemme.

– Vi tror at det er en god del ting knyttet til undervisningen som det er viktig at elevene også øver på utenfor timene. Men det kan integreres bedre i skolehverdagen og skape bedre bruk av tiden de er på skolen, sier Lysbakken.

SV-lederen mener dagens leksehjelpordning fungerer godt og viser til Barnetilsynsundersøkelsen utført av SSB som ifølge ham slår fast at ordningen har veldig god deltakelse.

– Veldig mange foreldre synes det er positivt at ungene kan gjøre seg ferdig med leksene før de kommer hjem, sier Lysbakken.

En utvidelse av leksehjelpordningen forutsettes imidlertid av at penger blir bevilget og at et tilstrekkelig antall lærere kan rekrutteres.

– Regjeringen har fått til en stor økning i antallet personer som tar lærerutdanning, 50 prosents økning siden 2008. Samtidig ser vi at veldig mange lærere har gått over til andre yrker. Hvis vi klarer å fortsette å øke skolens status, og gjøre noe med årsakenen til at lærere forsvinner tror jeg at vi kan klare å nå målet, sier han.

Les også: Større klasseskiller blant skoleelever

Ingen leksehjelp på videregående

Mens det satses på grunnskolen er situasjonen mindre lys i den videregående skolen.

Ifølge en sluttrapport fra NIFU (Norsk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning) publisert i september i år har ikke Kunnskapsløftet fått flere til å fullføre videregående skole. Spesielt norske gutter fullfører i svært liten grad videregående på normert tid.

Lysbakken er imidlertid klar på at SV ikke vil gå inn for å utvide leksehjelpordningen til dette trinnet i kommende stortingsperiode.

– Det vi ønsker er at vi skal ha leksehjelp hele grunnskolen, fra første til tiende trinn. Jeg tenker at det er relevant også senere, men for den neste fireårsperioden begynner vi med grunnskolen. Disse tiltakene vil også koste penger og være avhengig at vi har nok folk, så vi tar ett skritt av gangen og skjerper krav til kompetansen hos lærere i grunnskolen, sier han.

Kunnskapsminister og partifelle Kristin Halvorsen sa også til Aftenposten tidligere i år at heller ikke hun ser for seg en skole uten lekser, og at det alltid vil være behov for å øve på stoff man har gjennomgått på skolen.

Halvorsen ser i stedet for seg en mer helhetlig skoledag med mer leksehjelp, en ordning både SV, Høyre og Frp tidligere har tatt til orde for.

PISA-resultater blant OECD-land fra 2009 viser at Norge havner på niende plass når det gjelder lesing, 14. plass i matematikk og 19. plass når det gjelder naturfag. Til sammenligning ligger Frankrike like bak Norge i alle kategorier.