Historisk fredsforsøk i Colombia starter i Norge

Pressekonferanse med den colombianske regjeringen og representanter for FARC-geriljaen på Hurdalsjøen Hotell torsdag ettermiddag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Pressekonferanse med den colombianske regjeringen og representanter for FARC-geriljaen på Hurdalsjøen Hotell torsdag ettermiddag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For første gang på ti år gjør den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen et nytt forsøk på å løse konflikten i Colombia. Det historiske fredsforsøket ble innledet i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foran et stort oppbud av norsk, colombiansk og internasjonal presse kunngjorde partene torsdag at forhandlingene formelt er i gang.

– Regjeringen er moderat optimistisk, sa Humberto de la Calle, forhandlingsleder for den colombianske regjeringen på en pressekonferanse på Hurdalsjøen Hotell utenfor Oslo.

Han presiserte at partene ikke satser på noen ideologisk maktkamp.

– Vi trenger ikke alltid være enige, men våre ulike oppfatninger må respekteres. Vi kommer ikke til å overtale hverandre om våre ulike politiske ideer. Det handler om å skape en agenda for å avslutte konflikten og for FARC å kunne uttrykke sine meninger uten våpen, sa la Calle.

– Tillit

La Calle roste både Norge og Cuba for å ha skapt et tillitsfullt grunnlag for samtalene.

FARCs representant fremholdt at forhandlingene kan ta tid.

– Det bør ikke legges noe tidspress på fredsforhandlingene, sa lederen for FARCs delegasjon, Ivan Márquez, som egentlig heter Luciano Marín, og er en av gruppas politiske toppledere.

Les også: Colombianske forhandlere til Norge med håp om fred

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sa også at FARC har kommet til Oslo og fredssamtalene med en «olivengren i hånden».

– Vi må ta fatt i de elementene som skapte konflikten, sa han videre og trakk blant annet fram Colombias mange fattige og geriljaens ønske om en jordreform.

I dag kontrolleres store deler av jorda på landsbygda av noen få rike jordeiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordreform først

Forhandlingene vil fortsette 15. november på Cuba og skal da ta for seg spørsmålet om jordreform, ifølge et felles kommuniké som ble presentert på pressekonferansen. Onsdag innledet partene samtaler på ukjent sted i Oslo-området.

Det er Cuba og Norge som tilrettelegger for samtalene, mens Venezuela og Chile støtter prosessen. Havana vil være hovedsete for fredsprosessen.

En representant for Cuba understreker hvor viktige samtalene er for befolkningen i Colombia.

– Samtalene påvirker millioner av mennesker og framtiden for et helt land og fortjener derfor alles støttes, sa Carlos Fernandez de Cossio.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Godt tidspunkt

Samtalene i Oslo vitner om et skifte i det politiske klimaet i Colombia, mener den colombianske redaktøren Andrés Gómez. Tidligere forsøk på forhandlinger har ikke lyktes og i befolkningen er det derfor skepsis til prosessen, ifølge Gómez.

Men dette er likevel et godt tidspunkt for et nytt forhandlingsforsøk, mener han.

– Jeg er optimistisk, for de har reelle punkter å forhandle på, sa Gómez til NTB i forbindelse med torsdagens pressekonferanse.

Ingen våpenhvile

Ved siden av jordreformer er det ytterligere fire hovedspørsmål partene må finne en løsning på: FARCs politiske rolle i framtiden, en slutt på kamphandlingene, narkotikahandelen og ofrenes situasjon.

Det er ikke noen våpenhvile på plass idet forhandlingene tar til, og kamphandlingene fortsetter på bakken.

Den forrige dialogen brøt sammen for et tiår siden da det ble avdekket at FARC misbrukte anledningen til å omgruppere sine styrker i et område regjeringen hadde overlatt dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snart 50 år med krig

Jordreformer var hovedmålet da fattige bønder grep til våpen på 1960-tallet og som førte til at FARC ble opprettet. Men konflikten har dratt med seg flere problemer, ettersom geriljaen har jaktet på inntekter gjennom narkotikahandel og gisselaksjoner.

Colombias regjering anslår at omkring 600.000 mennesker har blitt drept i konflikten og 3,7 millioner mennesker er drevet på flukt.