Peprer regjeringen med 140 spørsmål om 22. juli

Statsminister Jens Stoltenberg må svare på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 22. juli. Her fotografert under Toppledermøtet for statsledere på Radisson Blu-hotellet i Oslo mandag morgen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Statsminister Jens Stoltenberg må svare på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 22. juli. Her fotografert under Toppledermøtet for statsledere på Radisson Blu-hotellet i Oslo mandag morgen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Statsminister Jens Stoltenberg, justisminister Grete Faremo og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (alle Ap) fikk to uker på å svare Stortinget på 140 spørsmål om 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har som mål å avslutte granskingen av regjeringens håndtering av 22. juli i løpet av året.

– Utkast til innstilling skal etter planen være klar 18. desember, sier komiteens leder Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Les også: Ikke utsolgt Breivik-teater

Stoltenberg må svare

Innen den tid skal det blant annet arrangeres åpne høringer. Det skjer i midten av november. Hvem som blir innkalt, blir formelt besluttet på kontrollkomiteens møte tirsdag ettermiddag, men det ligger i kortene at statsministeren og de sentrale statsrådene står på listen.

Komiteen har allerede sendt lange brev med detaljerte spørsmål til statsministeren, justisministeren og administrasjonsministeren.

Faremo må svare på over 102 spørsmål, Stoltenberg 23 og Aasrud 15 – inkludert underpunkter – innen fredag 26. oktober.

Les også: Krever mer i oppreisning til 22. juli-ofrene

Forsinket utrykning

Justisministeren får – interessant nok – beskjed fra Stortinget om ikke å skyve saksbehandlere foran seg:

Faremo får 102 spørsmål, delt opp i 75 hovedspørsmål med underpunkter. I brevet som ble sendt fredag understreker komitéleder Anundsen at «ber om statsrådens svar, og ikke svar fra underliggende etater».

Blant det Faremo må svare på, er hvorfor beredskapstroppen ble brukt som røykdykkere etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. «Beredskapstroppen er den best trente politistyrken i landet», skriver komiteen, og legger til at dette er spesielt viktig «fordi bruken av beredskapstroppen til slike oppgaver forsinket utrykningen til Utøya med 10-15 minutter».

Les også : Mæland får 15 måneders prosjektstilling og sluttpakke

Stenging og sikring

Stoltenberg får på sin side blant annet spørsmål om den mislykkede prosessen med å stenge Grubbegata, om hvorfor det tok så lang tid før blant annet Stortinget ble sikret etter angrepene 22. juli og konkret hvilke «punkter av betydning i gjeldende planverk og rutiner» som ikke ble fulgt opp etter angrepet.

Stoltenberg får også spørsmål om hentingen av sensitive dokumenter fra Høyblokka bare timer etter eksplosjonen og om påstander om knebling av politiansatte. Komiteen spør også om hvorfor politiets helikopterberedskap gradvis ble svekket fra døgnkontinuerlig ved opprettelsen til 60 prosent nedetid i mai 2011.

Komiteen benytter dessuten anledningen til å spørre om statsråd Schjøtt-Pedersens rolle:

«Hvilket konstitusjonelt ansvarsområde har statsråd Karl-

Personvernpolicy