FARC ventet til Norge søndag kveld

Pressefolk fra Colombia og Spania ventet søndag kveld på Gardermoen, der deltakere til forhandlingene mellom FARC og Colombias regjering var ventet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge NRK kom den første delegasjonen til Norge lørdag, mens flere var ventet søndag kveld. Fem menn representerer hver av partene, ifølge El Pais.

For første gang på ti år skal representanter fra FARC-geriljaen og Colombias regjering møtes til fredsforhandlinger. Forhandlingene innledes mandag.

Etter ønske fra begge parter har Norge tatt på seg en rolle som tilrettelegger for fredssamtaler mellom Colombias regjering og geriljagruppen FARC.

Konflikten i Colombia har rast siden 60-tallet og kan ha kostet mer enn 240.000 mennesker livet, samtidig som den har skapt enorme problemer i landet. Det er over ti år siden sist partene forsøkte seg på fredsforhandlinger.

Begynnelse

En av geriljaens talsmenn, Rodrigo Granada, advarer mot å tro at det vil bli noe gjennombrudd i forhandlingene med det første.

– Det vil ikke skje noe stort i Oslo. Dette er bare begynnelsen, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Granada hevder at de virkelige forhandlingene vil finne sted på Cuba på et senere tidspunkt. Opprinnelig var det meningen at forhandlingene i Oslo skulle begynne 8. oktober, men FARC opplyste senere at det var utsatt en uke, til 15. oktober. Onsdag holder partene en felles pressekonferanse i forbindelse med samtalene i Oslo.

Nøyaktig når samtalene skal flyttes fra Norge til Cuba, er foreløpig ikke kjent.

Optimisme

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) møtte for tre uker siden Colombias president Juan Manuel Santos for å diskutere fredsforhandlingene.

– Det er definitivt en optimisme politisk i Colombia nå. Men vi må ha is i magen på dette, det kan komme mange overraskelser og forhandlingene kan bli harde. Men om man ikke begynner å snakke sammen blir det overhodet ingen løsning, sa Eide etter møtet i New York.

Borgerkrigen i Colombia har vart i snart 50 år. Landet er preget av ekstrem splittelse og store ulikheter. For få år siden iverksatte myndighetene en storstilt avvæpning av paramilitære grupper, men flere av disse skal ha begynt å reetablere seg langs den karibiske kysten.

Det finnes fortsatt områder som regjeringen ikke har kontroll over. Hvis FARC legger ned våpnene, er det fare for at andre væpnede grupper rykker inn.

Fordrevne

Den venstreorienterte FARC– geriljaen har i senere år blitt stadig mer involvert i narkotika– og gullhandel. Også kidnapping for løsepenger og «krigsskatt» fra lokale bønder er inntektskilder for FARC og andre væpnede grupper i landet.

Det anslås at mellom 4 og 5 millioner mennesker er internt fordrevet i Colombia som følge av urolighetene, og det er daglig trefninger mellom partene.

Likevel har mange tro på at fredsforhandlingene denne gangen vil lykkes.

Støtte

En meningsmåling gjort tidligere i år viser at nesten åtte av ti colombianere godtar fredsforhandlingene, og 54 prosent sier de er optimistiske.

Samtidig er sju av ti imot å gi FARC-geriljaen amnesti og politisk innflytelse. Men det er nettopp politisk deltakelse og demobilisering av geriljasoldater forhandlingene skal handle om.

Et annet viktig punkt er utvikling på landsbygda og jordreformer – noe som har vært FARCs krav under hele det snart 50 år lange opprøret.

Personvernpolicy