Sture Bergwall (seriedømt under navnet Thomas Quick):Drømmer om å møte Therese

SÄTER (ABC NYHETER): Han sliter med hukommelsen etter tiår med misbruk, men Sture Bergwall (dømt for åtte drap under navnet Thomas Quick) minnes med smerte rettssakene der han løy og påtok seg drapene.

- Enkelte saker gjør vondt å minnes. I rettssaken fikk Thereses mor høre mine helt uhyggelige historier, og Gry og Trines pårørende får også høre lignende. Det er det aller tyngste, sier han til ABC Nyheter.

Bergwall (62) er nå frifunnet for de tre drapene i Norge (og to i Sverige). Det er nå ventet at han vil bli frifunnet i de øvrige sakene om kort tid.

I mer enn tyve år har han vært tvangsinnlagt på Säters psykiatriske institusjon i Dalarna.

Bergwall forteller at han har begynt å drømme om Therese som forsvant fra Drammen i 1988, at hun fortsatt lever og at de to møtes på en jernbanestasjon.

- I drømmen tror jeg også at det er Thereses mor som jeg tenker på, at det er henne som får møte Therese en dag. Det må være fryktelig hardt for henne, sier en skyldtynget 62-åring.

- Prosessen er jo også en indirekte måte for meg å si unnskyld til Thereses mamma, Grys pårørende og Trines pårørende.

Drapene på de norske jentene Gry (drept 1981) og Trine (1985) er foreldet, men Therese-saken kan fortsatt finne sin løsning. 9-åringen forsvant fra boligområdet Fjell, men statsadvokat Lasse Qvigstad ønsker ikke å gjenåpne saken fordi han mener det ikke finnes nye beviser.

Les også: Vil begrave Therese-saken

- Men sakens store nye opplysning må jo være at jeg er frikjent. Det burde være grunn god nok til å gjenåpne saken, mener Sture Bergwall.

- I Therese-saken har jo statsadvokaten bidratt i prosessen mot meg, og satt Thereses pårørende i denne vanskelige situasjonen. For Thereses mors skyld må han gjenåpne saken. Jeg kan ikke skjønne annet.

Ingen egne detaljer

Det siste året har det rast en intens debatt i Sverige om hvordan 62-åringen kunne bli dømt, og hvem som har ansvaret for det som betegnes som en rettsskandale.

Han spør seg fortsatt om hva som skjedde da norsk politi i 1998 overlot hele saken til Sverige.

- Jeg skjønner det ikke.

Selv tror han resultatet kunne blitt annerledes hvis norsk politi og påtalemyndighet hadde fått gjennomføre avhørene og selv vurdert de svenske bevisene mot ham.

- Hadde det skjedd så hadde jeg aldri blitt dømt for i Therese-, Gry- og Trine-sakene. Da hadde en norsk forhørsleder ledet avhørene av meg og en aktor hadde fått gransket bevisene uten innblanding fra Sverige.

- For meg er det ubegripelig hvordan man kan håndtere en slik sak på den måten som det skjedde. Helt uforståelig.

- Jeg kom aldri med såkalte unike detaljer, de ble introdusert av svenske tjenestemenn og inkludert i saken.

- Norsk politi aksepterte - på en eller annen måte – den svenske forhørslederens forklaring om at det bare er han som kan prate med Thomas Quick: at det bare var han som forsto meg.

- Men norsk politi var jo også med ved Ringentjernet og i Ørje-skogen, påpeker 62-åringen om åstedsbefaringene i de norske sakene.

Han er ikke nådig mot den norske betjenten som vitnet mot ham i Sverige:

- Han sier jo i rettssalen at jeg har kommet med de unike detaljene, noe gjenopptakelsessakene viser ikke er tilfelle. Så han vitnet også falskt.

- Jeg etterlyser jo en debatt på norsk side. Hvordan var dette mulig? Hvordan kunne vi overlate dette til svensk politi? Hvorfor kjøpte vi den svenske forklaringen om den unike mannen Thomas Quick?

- Det er helt nødvendig med en granskning – for ofrene og de pårørende og mange, mange flere. I de norske sakene navnga jeg medgjerningsmenn, og for deres skyld må de norske myndighetene få ryddet opp og undersøkt hvordan det var mulig.

Les også: - Therese-saken må opp i Norge

- Det er jo mange som er rammet av Thomas Quick-historien – det er de pårørende, påståtte medsammensvorne og min egen familie.

- Åstedsbefaringene ble filmet, men ble klippet istykker og satt sammen slik at det synes som om jeg fant fram til åstedet - og hva jeg skal ha gjort med ofrene. Men det var falskt.

- Her har også de norske politimennene et stort ansvar – de er med på rettssaken, de ser de redigerte videofilmene og synes det er OK.

Fulgte Breivik-saken

Bergwall forklarer hvordan historiene vokste fram i løpet av avhørene som alltid ble foretatt av den samme forhørslederen:

- Jeg sier jo i avhør at Therese er blond. Jeg ser altså for meg en etnisk norsk jente og sier lyshåret. Da spør forhørslederen – kanskje ikke i samme forhør, men i neste – om jeg er sikker på at hun er lyshåret? Jeg forsto da at opplysningen ikke er helt riktig og sier at hun kanskje ikke er helt lys. Da spør forhørslederen om hun var mørkere, om håret hennes var mørkt, og så bekrefter jeg det. Slik endret man hårfargen i løpet av avhørene fra lyst til mørkt.

- Domstolen går jo ikke inn og studerer protokollen fra forhørene for å sjekke om opplysningene stemmer. De tror jo vitnemålene i rettssalen er sanne.

- Jeg mener domstolene må bli mer aktive i forhold til det som skjer i rettssalen. Man må ta egne initiativ og også gå inn i forundersøkelsene. Jeg ser det som helt nødvendig at loven endres.

Han har lite til overs for den måten som rettspsykiaterne har spilt i egen sak, og finner likhetspunkter i den norske rettssaken mot massemorderen Anders Behring Breivik hvor to rettspsykiatriske team kom til ulike konklusjoner om hans psyke.

- Uten rettsspsykiatrien hadde det aldri blitt noen Thomas Quick. Jeg synes det var interessant å følge rettssaken mot Breivik og psykiaternes kamp. For meg ble det et bilde av rettspsykatri som vitenskap da de kom med diamentralt motsatte standpunkter.

- For meg ble det en beskrivelse av at vi ikke kan la psykiatrene bestemme i domstolene, vi kan ikke la psykiaterne bestemme konsekvensene for den tiltalte. Det ble veldig tydelig for meg.

Les også: Kledd naken for å bli renvasket

Bergwall tror resultatet for hans egen del ville blitt helt annerledes hvis flere psykiatriske team hadde utredet Thomas Quick.

De siste tyve årene har Bergwall tilbragt på den psykiatriske institusjonen i Säter. I et intervju med ABC Nyheter i 2010 sa Bergwall at han snart ville være ute av psykiatrien.

Nå venter han på at han skal bli frifunnet for alle åtte drap. Da starter en ny prosess - å bli friskmeldt og skrevet ut fra institusjon.

-Jeg var lenge helt overbevist om at jeg ville være en fri mann sommeren 2011. Men her sitter jeg fortsatt - så nei, jeg våger ikke å si noe.

- Men jeg ser jo målet, og det kommer nærmere og nærmere.