Meny

En av disse kan vinne Fredsprisen

VINNER EN AV DISSE? Den afghaniske menneskerettighetsaktivisten Sima Sama, Tysklands tidligere forbundskansler Helmut Kohl og den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni er tre av tipsene til hvem som vinner Nobels Fredspris. Fredag klokken 11 kunngjør Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, årets tildeling. Foto: AP / REUTERS / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kontrovers eller samstemt jubel? Nobelkomiteen vil mest sannsynlig også i år forsøke å dele ut en fredspris som ikke alle er like fornøyd med.
Mulige mottakere av årets fredspris

Dette er noen av kandidatene som kan få Nobels fredspris 2012:

* Kvinne- og menneskerettsaktivisten Sima Samar (Afghanistan)

* Anti-korrupsjonsaktivisten Anna Hazare (India)

* Ikke-voldseksperten Gene Sharp (USA)

* Menneskerettsorganisasjonen Memorial (Russland)

* Menneskerettsaktivisten Svetlana Gannusjkina (Russland)

* Menneskerettsaktivisten Ljudmila Aleksejeva (Russland)

* Menneskerettsaktivisten Ales Beljatskij (Hviterussland)

* Bloggeren Lina Ben Mhenni (Tunisia)

* Det panarabiske mediehuset Al Jazeera (Qatar)

* Sosiale medier som Facebook og Twitter

* Legen Denis Mukwege (Kongo)

* Eksil-radiokanalen Burmas demokratiske stemme (DVB)

* Erkebiskop John Onaiyekan (Nigeria)

* Sultan av Sokoto Mohamed Sa'ad Abubakar (Nigeria)

* Slumarbeideren Maggie Gobran (Egypt)

* Legen Hawa Abdi (Somalia)

* Menneskerettsaktivistene Oscar Elias Biscet og Yoani Sanchez (Cuba)

* Menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch (USA)

* Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

* Antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International

* Kampanje for våpenkontroll Control Arms Campaign

* Mordechai Vanunu, som lekket atomhemmeligheter (Israel)

* Kampanje mot håndvåpen Small Arms Survey

* Nansen Dialogue Network (Norge)

* Soldaten Bradley Manning, som lekket til WikiLeaks (USA)

* Ekspresident Bill Clinton (USA)

* Tidligere statsminister Helmut Kohl (Tyskland)

* Den europeiske union (EU)

Fredag klokken 11 kunngjør Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, årets tildeling.

Tre navn har på forhånd pekt seg ut: den amerikanske ikke-voldseksperten Gene Sharp, den afghanske politikeren og kvinneforkjemperen Sima Samar og den kristne slumarbeideren Maggie Gobran fra Egypt.

Men rundt alle disse tre kandidatene råder det en viss tvil, og ingen av dem har fått noe favorittstempel.

Det har heller ikke russiske menneskerettsaktivister, som i flere år har vært gjengangere på listen over nominerte. Igjen stilles det spørsmål ved om Jagland vil risikere å legge seg ut med Russland ettersom han til daglig er generalsekretær i Europarådet, der også Russland er medlem.

Les også: Fredsprisvinnere vil stoppe krigs-reality

Andre mener at dette nettopp er en mulighet for Jagland til å vise at han er uavhengig i sin rolle som Nobelkomiteens leder, og at tiden definitivt er inne for en russisk pris ettersom Vladimir Putin er tilbake som president.

Politisk pris?

En slik tildeling vil kunne vekke ny debatt om hvorvidt Nobelkomiteen har delt ut en fredspris eller en politisk pris. Både da prisen gikk til den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010 og til USAs president Barack Obama året før, ble komiteen kritisert for å bevege seg utenfor fredsprisens statuetter slik de fremgår av testamentet til Alfred Nobel.

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken er overbevist om at komiteen ønsker å bruke prisen politisk.

– De ønsker eksplisitt å bruke prisen til å støtte politiske endringer. Prisen gis til aktive initiativer – mindre som en pris for viktige bragder sett i et lengre historisk perspektiv, sier Harpviken til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Mange typer fred

Fredsbegrepet kan tolkes vidt. Det gjenspeiles i at flere av årets kandidater er leger, hjelpearbeidere og korrupsjonsjegere, og de kommer fra land som Kongo, Kenya, Somalia, Egypt og India.

Les også: Franskmann og amerikaner deler fysikkprisen

Da komiteen var ledet av KrF-politikeren Ole Danbolt Mjøs i 2003-2008, var flere miljøforkjempere blant prisvinnerne.

Hvis årets vinner blir en mindre kjent kandidat, vil imidlertid dagens komité trolig foretrekke at prisen skaper oppmerksomhet om fredsarbeid med relevans utover grensene til mottakerens hjemland.

I så måte kan kandidater som driver hjelpearbeid på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, ha en særlig appell. For med en slik pris griper Nobelkomiteen rett inn i sekteriske konflikter i en rekke land i både Midtøsten, Asia og Afrika.

Kanskje er det nettopp derfor mange har satset penger på at årets pris går til den kristne egypteren Maggie Gobran? Skulle den koptisk-kristne kvinnen få prisen, er det ikke umulig at hun må dele den med en muslim.

Fra krig til fred

Komiteen kan også ønske å oppmuntre fredsprosesser i land som står foran et veiskille, som Afghanistan, Somalia og Sudan. Her har komiteen en rekke kandidater, både kvinner og menn, å velge mellom.

Blant fredspriskandidatene som er kjent på forhånd, er det også flere organisasjoner, blant dem Control Arms Coalition, som kjemper for en internasjonal avtale som skal regulere våpenhandel.

En slik tildeling vil trolig bli tatt godt imot blant verdens fredsaktivister, men vil neppe skape særlig debatt.

Totalt er det i år nominert 231 kandidater, litt færre enn i fjor. Av disse er 43 organisasjoner. Listen over nominerte er i utgangspunktet hemmelig, men kandidatene kan offentliggjøres av dem som står bak nominasjonene.

Populært