Etterlyser bedre synsutredning av barn:Atferdsproblemer kan skyldes dårlig syn

I en ny studie har forsker Gunvor B. Wilhelmsen ved Høgskolen i Bergen sett nærmere på hvordan barns syn fungerer.

Undersøkelsen av 86 barn i alderen 5-12 år viser at en rekke barn sliter med ulike synsforstyrrelser som hemmer dem, spesielt ved arbeid på nært hold.

Dette er barn som ikke er registrert som svaksynte eller blinde og dermed ikke har krav på ekstra oppfølging.

Undersøkelsene viser også at synet på nært hold ikke er så godt utviklet som man tidligere har antatt, for barn i denne aldersgruppen.

– Jeg har sett på andre kvaliteter enn det som blir testet i vanlige synsundersøkelser. Blant annet evnen til å se detaljer og hvordan øynenes motorikk fungerer i ulike oppgaver, spesielt knyttet til lesing, forklarer Wilhelmsen til ABC Nyheter.

Hun mener for dårlig kunnskap om barns syn og utilstrekkelig kartlegging fører til at barn som har synsproblemer får diagnoser som lese- og skrivevansker, ADHD og atferdsproblemer.

– Forskjellige synsavvik kan gjøre konsentrasjon, lesing og læring til en utfordring og problemene kan lett forveksles med lese- og skrivevansker eller atferdsvansker, sier hun.

Les også: – Øynene går harde tider i møte hvis trenden fortsetter

– Får feil oppfølging

Feil diagnose betyr også at barna får feil oppfølging, og dermed blir ikke situasjonen bedre for dem.

– Da forbedres ikke læringen slik den kunne gjort med riktige tiltak, sier Wilhelmsen.

Hun mener vi må få mer kompetanse om hvordan syn kan stimuleres og hvordan barn kan lære å se.

– For syn er lært. Det er slik at ethvert barn fødes med svakt syn og et stort potensial. Vi må finne ut hvordan vi kan utnytte potensialet på best mulig måte, forklarer forskeren.

Les også: ADHD-medisinering tredoblet på åtte år

Slet med synet, lærerne mente hun var lat

Ett av barna som deltok i studien, ble karakterisert av foreldrene som klumsete og lite glad i nærarbeid, før hun begynte på skolen.

Skolen så at hun strevde med lesing, skriving og tegning, men mente det var et spørsmål om modning og inntok derfor en vent og se-holdning.

Foreldrene oppsøkte to optikere i løpet av ett år, men fikk ingen forklaring.

Innen tredjeklasse følte jenta seg «dummest og dårligst» i klassen og lærerne ga klart uttrykk for at hun var «ukonsentrert og lat».

Etter at foreldrene omsider kom i kontakt med en synspedagog og en optiker som er ekspert på samsynsvansker, fikk jenta opplæring og en spesialbrille.

Resultatet var at leseferdighetene, konsentrasjonen, utholdenheten og selvfølelsen ble bedre.

«Heldigvis slo ikke foreldrene seg til ro med øyelegens konklusjon», skriver Wilhelmsen i forskningsrapporten.

Ifølge forskeren er synstester ofte kortvarige og gir i liten grad et bilde av hvordan synet oppfører seg under lengre tids bruk.

«De fleste foreldre vil, etter en synsundersøkelse uten alvorlige funn, være åpen for at det må være andre årsaker til at barnet ikke lærer å lese, ikke liker å tegne og er svak i skriftlige arbeider. Det at synet er sjekket, kan gjøre det lettere for andre faggrupper å bruke mindrepresise betegnelser på barnets problemer», skriver hun videre.

Les også: Ny, enkel test kan avsløre dysleksi

– Synspedagoger kan hjelpe flere

Wilhelmsen mener flere av barna med slike synsproblemer kan få god hjelp av synspedagoger. De kan i tillegg til å utrede syn og synsutvikling gi opplæring og trening i bruk av syn.

Forskeren er selv utdannet synspedagog og forteller at yrkesgruppen så langt har fokusert på blinde og svaksynte.

– Bakgrunnen for at jeg ville se på dette er at jeg ville finne ut om det er andre barn som sliter med synet og trenger hjelp fra synspedagoger. Mine undersøkelser viser at vi trenger synspedagogenes hjelp til andre enn de som er blinde og svaksynte.

Mens barn og voksne med språk- og talevansker har krav på oppfølging hos henholdsvis logoped og audiopedagog, har ikke barn med synsvansker de samme rettighetene.

– De som sliter med synet får bare medisinske eller optiske behandlinger, men dette er ikke nok for alle.

– Synspedagoger bør være representert i barnehage og skole i samme omfang som logopeder, mener Wilhelmsen.

– Må forbedre kartleggingen av syn hos barn

Helsedirektoratet har bidratt med midler til forskningsprosjektet, og snart skal Wilhelmsen presentere resultatene for en gruppe der.

Direktoratet sitter også med ansvaret for retningslinjene for kartlegging av syn hos barn.

– Jeg håper undersøkelsen min kan få innvirkning på hvordan vi kartlegger syn. I dag undersøkes synet når barna er fire år gamle, men da er det ikke ferdig utviklet. Vi klarer ikke å fange opp problemer som oppstår senere, sier Wilhelmsen.

Hun opplever at synspedagoger får stadig flere henvendelser fra foreldre til barn som ikke mestrer visuelle utfordringer. Det kan for eksempel være barn som ikke fungerer i ballspill, er engstelige for å være alene ute fordi «alt rører på seg», er slitne av lesing etter fem minutter eller får ikke konsentrert seg om nærarbeid.

Men det er slett ingen selvfølge at foreldrene klarer å koble problemene til synsvansker:

– Mange foreldre slår seg til ro med at barna har godt syn hvis undersøkelsen viser det når de er fire år. Det kan føre til at de ikke forbinder problemer hos barna med forstyrret syn.

– Jeg mener at vi i det minste bør kartlegge barns syn i andre eller tredje klasse. Og at undersøkelsen bør være grundigere enn den man nå gjennomfører ved fireårsalder. Man bør se på hvordan barnas blikk jobber på nært hold.

Ut fra det de funn man gjør i den undersøkelsen bør barna få optisk korreksjon og i tillegg få oppfølging av synspedagog.

Les også: Strid om synstest på barn

– Kan ikke forvente at førsteklassingene leser før jul

Forskeren ser det også som problematisk at barn nå begynner på skolen allerede det året de fyller seks år:

– Da er det jo noen som fyller år etter at de har begynt på skolen. Det kan være nesten ett år imellom de eldste og yngste førsteklassingene. Når vi ser at synet utvikler seg så mye som det gjør, så kan det være stor forskjell på barn på samme alderstrinn.

– Nå er forventningen ved mange skoler at barna skal kunne lese når man kommer til jul. Så er spørsmålet om alle elevene er visuelt modne nok for den oppgaven. Det betviler jeg. De begynner ett år tidligere enn før, mye kan skje med synet på det året.

Hun mener man bør ha dette i bakhodet når man velger metoder og læremidler til undervisning av førsteklassinger.