Meny

Slanger og øgler kan bli norske hobbydyr

En melkesnok som denne, fotografert i Oslo Reptilpark, kan du kanskje kjøpe i en dyrebutikk neste år. Fra neste år kan det bli lovlig å ha slike hobbydyr. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I flere tiår har det vært forbudt å holde herptiler – slanger, øgler og amfibier – i Norge. Fra neste år kan det bli lovlig å ha dem som norske hobbydyr.
Disse herptilene kan bli lovlige i Norge:

Herpetiler er en fellesbetegnelse for amfibier og krypdyr (reptiler). Siden 1977 har det vært et forbud mot å holde, innføre og omsette reptiler og amfibier i Norge.

Slanger:

Kornsnok

Kongesnok

Grønn trepyton

Melkesnok

Kongepyton

Teppepyton

Kongeboa

Hagetreboa

Regnbueboa

 

Øgler:

Leopardgekko

Stor dag-gekko

Pigghaleagam

Perlefirfisle

Skjeggagam

Blåtungeskink

Dvergvaran

Kranset gekko

Yemenkameleon *

Panterkameleon *

 

Skilpadder:

Gresk landskilpadde

Leopardskilpadde

Rødpotet skogskilpadde

Kinesisk trekjølskilpadde


Amfibier:

Argentinsk hornfrosk

Orientalsk klokkerfrosk

Whites trefrosk

Rødbuket salamander

Ildsalamander

Klofrosk *

Melkefrosk *

Trefarget dvergfrosk *

* (Mindre sannsynlighet for godkjenning)

Kilde: Norsk Herpetologisk Forening og Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Det er anslått at det finnes fra 100.000 til 120.000 slike dyr i landet, og alle er ulovlige. I Europa er det bare to land som har forbud mot hold av herptiler – Island og Norge. Et hovedargument for tillatelse er hensynet til dyrets velferd.

– Det er uheldig at det er så mange dyr i Norge som lever i det skjulte. Folk kvier seg for å oppsøke veterinær av frykt for å bli anmeldt. Da er det bedre å ha dem i det åpne. Vi har utarbeidet og kvalitetssikret en liste på rundt 30 arter som vi foreslår å gjøre lovlige som hobbydyr i Norge, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet til NTB.

I løpet av høsten sender tilsynet et forslag til ny forskrift om dette til Landbruks- og matdepartementet som vil ta stilling til om det skal sendes ut på høring.

– I fjor ble det tatt en prinsipiell beslutning om at dersom tilsynet kom med en slik liste, ville vi være positive til å se på den. Kommer det et konkret forslag til en forskrift som vi mener er fornuftig, vil det bli sendt ut på ordinær høring, sier ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i departementets avdeling for matpolitikk til NTB.

Les også: Sau født med hodet opp ned

Bedre for dyra

Bakgrunnen for Mattilsynets arbeid er en snart ti år gammel stortingsmelding som skisserer en rekke dyrevelferdstiltak i Norge som trenger oppfølging. Ett av tiltakene var en gjennomgang av såkalte eksotiske dyr.

– Helt konkret innebærer det et ønske om at Norges totalforbud mot hold av herptiler lempes på. Vi mener det vil gi en bedre situasjon for dyra enn den vi har i dag. I tillegg synes vi det er dumt å ha et regelverk som ikke etterleves, sier rådgiver Maria Veggeland i Mattilsynet til NTB.

Les også: Hundeekspert: - Jeg stoler aldri på en hund

Hvert år beslaglegger politiet en god del dyr som tilsynet tar hånd om og ofte må avlive fordi de er ulovlige. I tillegg foregår det omfattende privat smugling – særlig fra Sverige der slikt dyrehold er lovlig.

– En annen viktig grunn er at da forbudet kom i 1977, var det ikke god nok kunnskap verken om dyra eller om holdet av dem, slik det er i dag. Ved en legalisering har vi valgt et artsutvalg som kan dekke folks behov, sier Veggeland.

Les også: Hvorfor så stiv i maska - se de aller verste ustoppede dyrene

Velferd, ikke politikk

Listen som tilsynet fikk Norsk Herpetologisk Forening til å utarbeide omfatter 31 arter (9 slanger, 10 øgler, 4 skilpadder og 8 amfibier).

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en risikovurdering av artene på listen etter forespørsel fra Mattilsynet. Komiteen skriver blant annet at de to kameleonartene foreningen foreslår er krevende å holde, at to av frosketypene utskiller et giftig sekret og at en tredje kan overføre en dødelig sopp til norske, ville amfibier.

– Vi håper en ny forskrift vil gi en dyrevelferdsgevinst ved at man velger arter som trives og fungerer bedre i fangenskap. Vi ønsker dyr som det er mye avl på og som er lett tilgjengelige der det er store miljøer som avler dem, som i Sverige, Danmark og Tyskland, sier Stein Ivar Ramberg, som er formann i Norsk Herpetologisk Forening, til NTB.

Han håper ingen slår politisk mynt på forslaget om å åpne for herptilhold.

– Jeg er redd for at noen som ikke har kunnskap om saken kaster seg på dette i siste liten. Det er lett å få folk med på: «Fysj, dette vil vi ikke ha her i landet». Men dette er kommet for å bli. Du kan få tak i disse dyra rett over grensen, sier han.

Les også: Bil med bever kjørte av veien

EU-tilpasset

Parallelt med tilsynets liste, har Direktoratet for naturforvaltning fått Norsk institutt for naturforskning til å utarbeide en rapport og sette opp en lignende liste.

– De har laget en naturfaglig utredning for oss. Vår oppgave er å ta vare på norsk natur, og noen av disse artene utgjør en risiko. For å komme i havn med dette har vi en dialog med Mattilsynet for å fastsette en endelig liste, og det bør kunne skje i høst, sier seniorrådgiver Øystein Størkersen i direktoratet til NTB.

Se også: Dumpet hundre hunder ved veien

I anledning World Animal Day torsdag 4. oktober arrangerte Den europeiske veterinærsammenslutningen (FVE), i samarbeid med blant andre EU, en to dagers konferanse i Brussel om import og hold av eksotiske dyr i Europa.

– Det er nyttig å vite hvordan de har gjort dette i andre land, slik at vi velger den beste løsningen. Artene vi har satt opp kan avles i fangenskap. Det er et krav. Viltfangede individer vil vi ikke tillate, uansett art, sier Veggeland som deltok på konferansen.

Les flere nyheter

Populært