Meny

Cuba-krisen vekker dystre minner etter 50 år

NYE TIDER: En feststemt cubaner selger flagg og hatter på en strand i utkanten av Havana. For 50 år siden denne høsten rådde det ingen feststemning i den cubanske hovedstaden. Landet var på randen av krig med USA, etter utplasseringen av sovjetiske raketter på Cuba. (Foto: Desmond Boylan / Reuters / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For femti år siden var verden nærmere en atomkrig enn noen gang før eller senere. Mange får ennå frysninger på ryggen når Cuba-krisen bringes på bane.

16. oktober 1962 kalte USAs president John F. Kennedy flere ganger sine nærmeste medarbeidere sammen til møter i Det hvite hus. Tema for møtene var fotografier som viste at Sovjetunionen hadde utplassert raketter med atomstridshoder på Cuba.

Fra Cuba til delstaten Florida er det mindre enn 150 kilometer, og USA så på rakettene som en direkte trussel.

Spenningen hadde ennå ikke lagt seg etter det USA-støttede forsøket på å styrte den cubanske lederen Fidel Castro med invasjonen i Grisebukta på Cuba året før.

Reaksjoner

Kennedys forsvarsminister Robert McNamara trakk ifølge historikere ved George Washington-universitetet opp tre mulige reaksjoner fra USAs side. Den ene var å søke en diplomatisk løsning på krisen ved å kontakte blant andre den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov.

Den andre var å opprette en blokade som skulle forhindre at våpen som kunne brukes i en angrepskrig ble innført til Cuba. Den tredje var bruk av militær makt, først og fremst i form av flyangrep mot rakettene.

– Jeg vet ikke helt hva slags verden vi vil befinne oss i etter at vi har gått til angrep mot Cuba, sa McNamara.

Senere skrev han at hvis Sovjetunionen hadde gått til atomangrep, ville USA slått tilbake med samme mynt. Resultatet ville blitt «en fullstendig katastrofe».

Les også: - En gnist kan utløse atomkrig

Blokade

Det tok seks dager før amerikanere flest fikk vite hva lederne i Washington hadde bestemt seg for. Kennedy og hans folk erklærte blokade av skipstrafikken til Cuba og krevde at rakettene som allerede var sendt til landet, skulle fjernes.

Verden holdt pusten – gikk det mot storkrig? Heldigvis fikk fornuftige krefter overtaket i Moskva. 28. oktober begynte sovjeterne å demontere rakettutstyret på Cuba, og før året var omme var rakettene borte.

Les også: - Nord-Korea kan bli atommakt

På kort sikt hadde USA vunnet en klar seier, men medaljen hadde en bakside, påpeker nettstedet politico.com.

Sovjeterne følte at de hadde lidd nederlag og mistet ansikt, noe som fikk dem til å gå i gang med en kraftig utvidelse av sitt arsenal av atomvåpen.

Les også:

Boligsalg endelig lovlig på Cuba

Sanner nektet visum til Cuba

Les flere nyheter

Populært