De myke dyrene
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta
* Alpakka er navnet på både dyret og dets ull-lignende hår. Dyrene klippes én gang i året. De myke, slitesterke og varme fibrene brukes til å lage mange ulike typer klær, som regel strikket eller vevd. I Norge klippes alpakkaene i mai eller juni. De klippes på samme måte som sauer.
* Alpakkaene, som er klovdyr i kamelslekten, stammer fra Sør-Amerika. De holdes som husdyr, først og fremst i fjellområder på mellom 2500 og 5500 meters høyde i Chile, Peru og Bolivia. Alpakkaene ble nesten utryddet da spanjolene gjorde iherdige og til tider brutale forsøk på å innføre merinosauer på bekostning av alpakkaene.
* I dag finnes det trolig mellom fire og fem millioner alpakkaer på verdensbasis. Alpakkaoppdrett er relativt stort i land som USA, Australia og Storbritannia, men det er oppdrett av alpakka mange land i verden.
* Det latinske navnet på alpakka er Vicugna pacos. For cirka ti år siden ble navnet endret fra Lama pacos etter at forskning ved bruk av DNA viste at arten stammer fra vikunjaene. Lamaen, samt dens nære slektning guanakoen, er litt fjernere slektninger av alpakkaen og vikunjaen.
* Det finnes to alpakkatyper; huacaya og suri. Det er færrest surier (trolig under 10 prosent på verdensbasis), og disse er litt mer ettertraktet på grunn av de lange, silkeaktige fibrene.
* Vikunjaen skal ha verdens mykeste ytterdrakt, tett fulgt av alpakka, moskus, angorakanin, angorageit, kasjmirgeit, lama, guanako, merinosau, yak og chinchilla.
* Alpakkaene finnes i 22 grunnfarger, med mer enn 200 nyanser. Den hvite er mest utbredt, men svart, grå, brun og ferskenbrun er også vanlig.
* Alpakkahoppene føder som regel én unge i året. Hoppene går drektige i 11 måneder. I Norge er det vanlig å bedekke hoppene om sommeren, slik at avkommet blir født sent den neste våren eller i løpet av den neste sommeren. Ungene, som kalles cria, dier moren i fem-seks måneder. Ungene holdes gjerne sammen med moren til den er ni-ti måneder. En alpakka lever ofte i 20 til 25 år.
* Mankehøyden på alpakkaene er mellom 80 og 100 cm. Med hals og hode er de fleste rundt 150 cm høyde. Vekten ligger som regel på mellom 50 og 80 kilo.
* I Norge er det rundt 500 alpakkaer, fordelt på rundt 50 besetninger. Den Norske Alpakkaforening, som ble opprettet som Norges Alpakka Alvslag i 2007, har mellom 60 og 70 medlemmer.
* Uttrykket «Du store alpakka!» stammer trolig fra Stompa-bøkene. Lektor Tørrdal sa det når han var overrasket.
* Noen lenker: www.alpakkaforeningen.no , www.alpakka.org , www.alpakkanorge.no , www.sorumalpakkafarm.no , www.alpakkabromma.org.
Alpakkadrift er enkelt
Har du noen mål med jord, kan du starte med alpakkaoppdrett. Jobbmengden er minimal, opplyser Jan Øivind Moskaug, leder i Den Norske Alpakkaforeningen.
– Jeg bruker cirka 20– 30 minutter per dag på mine alpakkaer. Det er ikke så mye som skal til. Alpakkaene klarer seg stort selv om de får mat, vann og litt stell, meddeler Moskaug.
Han jobber til daglig som professor i medisinsk biomedisin ved Universitetet i Oslo. I februar 2008 fikk han sine første alpakkaer på gården på Sørum i Akershus.
– Alpakkaoppdrett er godt egnet for norsk landbruksstruktur, som innebærer mange små gårdsbruk og nødvendigheten av at bøndene har en fulltidsjobb ved siden av. Alpakkaene er lite ressurskrevende. De går ute hele året. Alt de trenger av infrastruktur er et skur. Dyrene bråker ikke og lukter nesten ingenting. De er vakre, har personlighet og er intelligente, men reserverte. Alt dette er en viktig årsak til at mange i løpet av de siste årene har startet med alpakkadrift i Norge, sier han.
Foreløpig er det ikke produksjonen av norsk alpakkaull stor nok til at det kan sendes til noen av de norske garnprodusentene. Det ligger minst fem år fram i tid, ifølge Moskaug, som mener alpakkaene er et supplement til norsk sauedrift.
– Interessen for alpakkaoppdrett bare øker, og mange sauebønder har enten gått over til alpakkaer eller fått det som tillegg til sauene. Den norske alpakkaavlen er såpass stor nå at det ikke lenger er noe stort behov for å importere dyr, sier han.
Rolf Barbakken og Nina Bergerud er blitt fullstendig bergtatte av de sjarmerende skapningene som opprinnelig kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika. De fikk sin første alpakka fra Sverige i 2008. Nå er det 27 av dem på gården i Våler i Hedmark.
– Det er vakre, stolte, rolige, nysgjerrige og sosiale dyr. De er så myke og lukter så godt at man bare har lyst til å kose og klemme dem. Men de er ikke akkurat kjæledyr. Alpakkaene er ikke så glade i å bli klappet og holdt fast. Men som gårdsdyr blir de jo etter hvert vant til å bli tatt på, sier Nina Bergerud.
Hun og mannen drev et IT-firma i Oslo før de flyttet fra hovedstaden og ut på landet og etablerte Knapper Alpakka. Hun er alpakkaoppdretter på heltid, og planen for framtiden er at begge skal gjøre det.
– Da vi bestemte oss for å ha alpakka, var planen at det skulle gå rundt i løpet av noen år. Det gjør det nå, forteller Rolf Barbakken mens han håndmater ivrige dyr med pelletsfôr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik tar de unike dyrebilder
Nisje i Norge
I dag finnes alpakkaene over hele verden, bortsett fra på Antarktis. De hardføre klovdyrene i kamelslekten hadde kanskje klart seg der også. De er tross alt vant til klimaet i opptil 5500 meters høyde i Chile, Bolivia og Peru, hvor de fleste av verdens alpakkaer fortsatt lever. Der ble alpakkaene temmet og gjort til husdyr for cirka 6000 år siden, både på grunn av ulla og kjøttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOppdrett av alpakka utenfor Sør-Amerika startet for alvor på 1980-tallet, først og fremst for alpakkaullas skyld. I Norge fantes det ikke alpakkaer før de 15 første dyrene kom til Connie og Olav Reidar Haugen i Hornindal 31. desember 2004.
Nå er det bortimot 500 alpakkaer i Norge – i alle fylker, bortsett fra Finnmark.
– Da vi startet for fire år siden, var det omkring 150 alpakkaer fordelt på cirka 20 gårder. I dag er det over 60 medlemmer i Den Norske Alpakkaforeningen. Det har vært en stor økning, men fortsatt er vi en del av en liten nisje her til lands, opplyser Barbakken.
Artikkelen fortsetter under annonsenOppdretterne kaller alpakkaenes varme ytterdrakt for fiber – eller bare alpakka. Fibrene er mykere, varmere, sterkere og mer glansfull enn saueull. I tillegg klør det ikke. Og det inneholder ikke lanolin (ullvoks), noe som gjør at det blir mindre midd, støv og skitt – og dermed mindre allergiframkallende. Dessuten er alpakkafibrene naturlig vannavvisende, vanskelig å antenne og nærmest luktfrie.
– Det er mange fordeler med alpakka. Kjenn på denne genseren hvor myk den er. Søler man noe på denne, er det bare å tørke det bort. Det vil ikke feste seg, sier Barbakken.
Les også: Fortsatt lov med elefanter på norske sirkus
Hingsten Corazon
Det er tre inngjerdede områder på gården. Den ene delen er forbeholdt de 21 hunnene. Det vil si hopper og deres mellom to og fem måneder gamle unger, som kalles cria. På den andre siden av tunet beiter fem hanner. Og hingsten Corazon, selve patriarken i flokken, har et område for seg selv ved fjøset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den åtte år gamle hingsten kom til Norge fra Australia for to år siden. Der vant han 27 titler og plasseringer på utstillinger, men han ble ikke prøvd som avlshingst før han kom til Norge. Noen av etterkommerne hans har allerede rukket å vinne champion-titler på utstillinger i Norge, Sverige og Australia. Og i løpet av sommeren har Corazon sørget for at flere av hoppene nå går drektige.
– Han må skilles fra de andre hannene fordi han er så myndig og bestemt. Hadde han gått sammen med hannene, ville de ha underkastet seg totalt og ikke våget å pare seg med hunnene, forteller oppdretterne.
En viktig del av alpakkadriften er å avle fram flere dyr, som enten kan selges eller produsere fiber. En hoppe kan koste mellom 60.000 og 100.000 kroner. Man kan få over 100.000 kroner for en bra hingst. En kastrert hann, en vallak, koster rundt 15.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg liker ikke uttrykket vallak. Det forteller bare hva disse hannene ikke kan, altså produsere avkom. Vi kaller dem fibergutter. Kastrerte hanner kan produsere god fiber i 20 til 25 år, understreker Barbakken.
I gjennomsnitt produserer alpakkaene mellom tre og fem kilo fiber i året. Nina Bergerud karer og spinner nøster med alpakkagarn selv. Disse selger hun – sammen med importerte ferdigprodukter i alpakka – på gården eller via internettbutikken.
– Vi har utvilsomt fått et bedre liv, det vi var ute etter. Og det er ikke så mye jobb med alpakkaene. De er ute på dagtid hele året, men de trenger et sted å være inne om nettene. Ellers må de naturligvis ha mat, rene omgivelser og litt vitamintilskudd. Det er alt, erklærer ekteparet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik unngår du at barnet blir bitt av hund
Alpakkadrift er enkelt
Har du noen mål med jord, kan du starte med alpakkaoppdrett. Jobbmengden er minimal, opplyser Jan Øivind Moskaug, leder i Den Norske Alpakkaforeningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg bruker cirka 20– 30 minutter per dag på mine alpakkaer. Det er ikke så mye som skal til. Alpakkaene klarer seg stort selv om de får mat, vann og litt stell, meddeler Moskaug.
Han jobber til daglig som professor i medisinsk biomedisin ved Universitetet i Oslo. I februar 2008 fikk han sine første alpakkaer på gården på Sørum i Akershus.
– Alpakkaoppdrett er godt egnet for norsk landbruksstruktur, som innebærer mange små gårdsbruk og nødvendigheten av at bøndene har en fulltidsjobb ved siden av. Alpakkaene er lite ressurskrevende. De går ute hele året. Alt de trenger av infrastruktur er et skur. Dyrene bråker ikke og lukter nesten ingenting. De er vakre, har personlighet og er intelligente, men reserverte. Alt dette er en viktig årsak til at mange i løpet av de siste årene har startet med alpakkadrift i Norge, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenForeløpig er det ikke produksjonen av norsk alpakkaull stor nok til at det kan sendes til noen av de norske garnprodusentene. Det ligger minst fem år fram i tid, ifølge Moskaug, som mener alpakkaene er et supplement til norsk sauedrift.
– Interessen for alpakkaoppdrett bare øker, og mange sauebønder har enten gått over til alpakkaer eller fått det som tillegg til sauene. Den norske alpakkaavlen er såpass stor nå at det ikke lenger er noe stort behov for å importere dyr, sier han.
Slik blir du kvitt edderkoppene
Motbydelig dyreplageri avslørt
Denne hunden tok t-banen alene
