Meny

Rwanda-vitne så fetteren bli likvidert

Onsdag hørte retten de to første vitnene fra Rwanda fortelle hva de så og hørte under massakreringen av mennesker i Kibungo i Rwanda i 1994, og om sitt kjennskap til den 47 år gamle tiltalte rwanderen (tegningen). Vitnebeskrivelsene gjør et sterkt inntrykk på retten. Foto: Marco Vaglieri / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun var 12 år da hun på kloss hold så sin 22 år gamle fetter bli likvidert av militsen Interahamwe. Deretter ble hun tvunget til å legge seg over liket og fikk et skytevåpen rettet mot seg.
Fakta om folkemordet i Rwanda
• Fra april til juli 1994 ble mellom 800.000 og én million tutsier og moderate hutuer slaktet ned i et folkemord gjennomført av hæren og hutumilitsene Interahamwe og Impuzamugambi.

• Folkemordet ble utløst da president Juvénal Habyarimana ble drept da flyet han var om bord i, ble skutt ned 6. april.

• FN og verdenssamfunnet har i ettertid fått massiv kritikk for ikke å ha sendt nok soldater til Rwanda i tide.

• I november 1994 vedtok FN å opprette en domstol i Arusha i Tanzania for å rettsforfølge de ansvarlige for folkemordet. Rwanda har også gjennomført et eget rettsoppgjør basert på tradisjonelle landsbyrettssaker.

• Rwanda har en befolkning på 10 millioner. Hutuene utgjør 84 prosent av, mens tutsiene utgjør 15 prosent.

Stemmen var nær ved å svikte i lange perioder for 29 år gamle Clarisse Seminega Kanyange da hun onsdag vitnet i Oslo tingrett om hva hun så, hørte og opplevde under folkemordet i Rwanda i 1994.

Fetteren var student i Belgia og hjemme i Kibungo på ferie da militsen drepte ham.

– Jeg vil aldre se arroganse fra en tutsi, sa fetterens bøddel, da hun ble tvunget til å legge seg over liket hans, vitnet hun.

Les også: Drapstiltaltes hus knust etter folkemordet

Redningen hennes ble en annen bøddel. Det var en hun sa hun visste hadde drept mange, men som grep inn og reddet henne fordi han kjente henne, forklarte hun. Hun kjente ham fordi han jobbet ved busstasjonen i Kibungo.

Første vitne

Clarisse Seminega Kanyange er aktoratets første vitne i saken mot den 47 år gamle rwanderen som står tiltalt i Oslo tingrett for å ha medvirket til overlagt drap på 2.000 mennesker under folkemordet i 1994.

Les også: Anklages i norsk rett for folkemord i Rwanda

I retten onsdag forklarte hun at hun hadde sett tiltalte med våpen i hånd ved en veisperring. Veisperringene var opprettet for å sile ut tutsier, slik at de kunne likvideres.

Vitnet sa også at hun hadde sett tiltalte sammen med byens borgermester, begge med våpen i hånd, umiddelbart etter at 1.000 mennesker var slaktet i og ved kommunehuset i Birenga torsdag 14. april 1994.

Les også: Folkemordtiltale omfatter 2.000 drap

Tiltaltes bil, eller en av tiltaltes biler, hadde hun også sett brukt til transport av drapsmenn og ofre.

Hun sa hun var sikker på at tiltalte hadde en lokal rolle i planleggingen og iverksettingen av folkemordet i byen Kibungo.

Familiens hennes var naboer av tiltalte og hun kjente brødrene hans og flere andre familiemedlemmer. Hun hadde sett at en av tiltaltes brødre, som nå befinner seg i USA, hun sett unnlate å gripe inn da en tutsikvinne fikk skåret av ett av brystene sine

Gravde sin egen grav

Fra boligen kunne hun se området utenfor kommunehuset. Detaljert forklarte hun hvordan massedrapene ved og i kommunehuset skjedde. De livredde tutsiene som befant seg der, 1.200 i alt, trengte seg sammen på plassen utenfor kommunehuset fordi det ikke var plass til alle inne. De hadde ikke mat, og sanitærforholdene sto ikke i samsvar med folkemengden. Derfor ble beordret ut for å grave toaletter, det vil si groper i bakken. De skjønte det var sin egen grav de ble bedt om å grave, før slaktingen tok til, forklarte vitnet.

– Nektet meg å handle

I likhet med Clarisse Seminega Kanyange forklarte vitne nummer to onsdag, en mann født i 1953, tutsi og landbruker, at våpnene som ble brukt ved og i kommunehuset var stokker med spiker i, klubber, macheter og granater. Fem av hans sju barn var i kommunehuset. Bare to av de fem overlevde massakren.

Mannen fortalte at han og tiltalte var naboer og bekjente før tiltalte flyttet, noen år før folkemordet. Da motsetningene tiltok mellom folkegruppene tutsi og hutu fra 1990, ble forholdet mellom dem vanskelig, forklarte mannen.

Tiltalte, som var butikkeier og handelsmann i 1994, skal ha nektet sin tidligere nabo å handle i butikken.

– Jeg vil ikke ta imot penger fra en forræder, skal tiltalte ha sagt, ifølge vitnet.

Rettssaken fortsetter torsdag med et nytt vitne fra Rwanda. I tillegg skal psykologiprofessor Svein Magnussen forklare seg som rettsoppnevnt sakkyndig om vitnepsykologi, blant annet hva vitner kan huske etter nærmere 20 år.

Godt over hundre vitner vil fortelle hva de har sett og opplevd før rettesaken avsluttes nærmere jul. Det store antallet er nødvendig fordi det ikke foreligger tekniske bevis i saken, selv om selve folkemordet i Rwanda er et av de best dokumenterte i historien.

Les flere nyheter her

Populært