Går rettens vei hvis 22. juli-erstatningene ikke økes

15. oktober starter erstatningsdelen av 22. juli-saken i Erstatningsnemnda for voldsofre. Bistandsadvokatene var svært skuffet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet oppreisningsbeløpene for en gruppe pilotsaker i vår.

Alle grupper ofre fikk tilkjent langt mindre i oppreisning enn det bistandsadvokatene ba om, flere grupper fikk mer enn halvert sine beløp.

Alle saker ble klagd inn for Erstatningsnemnda, som har satt av to uker til behandlingen av de totalt 14 pilotsakene i slutten av oktober.

De 14 sakene er plukket ut fordi de viser bredden blant ulike berørte etter angrepene. Beløpene disse sakene oppnår, skal danne norm for alle de andre sakene.

Les også: Pårørende reagerer på Utøya-gruppe på Facebook

Domstolsprøving

Statistikk fra Erstatningsnemnda viser at i underkant av en firedel av klagesakene nemnda har mottatt de siste fire årene, er blitt omgjort.

Advokat Christian Lundin i Advokatfirmaet Ness Lundin er ansvarlig bistandsadvokat for erstatningsdelen av rettsoppgjøret.

Han vil ikke uttale seg om hvorvidt han har håp om at nemnda vil øke beløpene, men bekrefter at bistandsadvokatene er forberedt på å ta sakene inn for en domstol dersom nemnda ikke øker beløpene.

– Det kan være aktuelt, sier han til NTB.

En lovendring i straffeprosessloven i vår, gjort i tilknytning til 22. juli-sakene, gjør at voldsofre nå både kan domstolsprøve vedtaket og selve oppreisningsbeløpet. Tidligere var det kun selve vedtaket som kunne prøves.

Les også: – Breivik får det akkurat som han vil

– Like trist

Spriket mellom det bistandsadvokatene krever, og beløpene som ble innvilget fra Kontoret for voldsoffererstatning i juni, er stort. Mens det for eksempel for etterlatte ble krevd 500.000 kroner, ble det kun innvilget 200.000 kroner.

Bistandsadvokatene har kritisert Kontoret for voldsoffererstatning for å ha lagt seg på nivået for forsettlig drap for etterlatte, til tross for at det i terrorsaken var snakk om nøye planlagte og overlagte drap.

Direktør Marit Zahl Jonassen ved Kontoret for voldsoffererstatning sier de har forholdt seg til gjeldende praksis.

– Høyesterett har lagt seg på en norm på 200.000 når det gjelder erstatning til etterlatte, og de skiller ikke på etterlatte etter forsettlig og overlagt drap, vi har en dom på det senest i mars i år. Vi er enig i Høyesteretts begrunnelse om at det er like trist om drapet er gjort med forsett eller ikke, sier Jonassen.

Les også: Slik blir «Nye Utøya» - skal stå ferdig i 2015

Rekordutbetalinger

Behandlingen av oppreisningsbeløpet i oktober er bare første del av det som vil bli en årelang og omfattende behandling av ulike voldsofferkrav knyttet til 22. juli.

Mange av de rammede vil også ha krav på ménerstatning for ulike fysiske og psykiske skader, samt kompensasjon for tap av fremtidige arbeidsinntekter. Mange av de hardt skadde var unge mennesker som kan komme i den situasjonen at de må kompenseres for et helt arbeidsliv.

Stortinget vedtok i vår å øke maksbeløpet i voldsoffererstatningen fra 40G til 60G, for at denne gruppen ikke skulle komme urimelig uheldig ut. Det betyr at de aller hardest rammede kan få utbetalt så mye som 4,93 millioner kroner i samlet voldsoffererstatning.

– Flere av 22. juli-ofrene har antakelig et så stort tap at de vil nå dette taket, sier Christian Lundin.

Så langt har Kontoret for voldsoffererstatning mottatt rundt 600 søknader om erstatning etter 22. juli, men direktør Marit Zahl Jonassen sier de har tatt høyde for at det kan komme opptil 4.000 søknader alt i alt.

– Det kan bli aktuelt med flere søknader per person, hvis det for eksempel etter hvert blir konstatert varig mén, og i forbindelse med ulike økonomiske tap fremover som kan knyttes til voldshendelsen. Derfor regner vi med at antall søknader totalt vil bli høyt, sier Jonassen.

Les også: Pårørende vil stoppe Breivik-stykke

Les flere saker her