Ballo mener SV mistet enkeltmennesket av syne

Avgått SV-politiker Ole Gunnar Ballo mener valgkampen i 2005 gled over i kynisme og sier at han spådde en oppslutning på 3-tallet dersom Audun Lysbakken ble partileder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I boka «Stortingsliv» som kommer ut til uka, går Ballo hardt til verks når han beskriver enkelte av sine tidligere partikolleger.

Hardest går det ut over tidligere SV-nestleder Øystein Djupedal, som Ballo også har kritisert tidligere i ulike avisintervjuer.

I boka mener Ballo at Djupedal gikk gjennom en forvandling da han ble kunnskapsminister; fra det enkle og jordnære, til å bli oppblåst, arrogant og brutal.

Han beskriver også en reise til Murmansk i 2004 der Djupedal skal ha truet Ballo etter en fuktig middag.

– Etter den kvelden mistet jeg all tillit til ham, skriver Ballo – som satt på Stortinget for SV i 12 år, fram til 2009.

Krevde avgang

Etter SVs kommunevalg i 2007 der partiet falt med 2,3 prosentpoeng fra stortingsvalget to år før, gikk Ballo ut i VG med et krav om at Djupedal og daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) måtte gå ut av regjering.

I boka skriver Ballo at Djupedal under landsmøtet på Gardermoen tidligere samme år, «på sen kveldstid, og sterkt preget av hva baren måtte ha å by på», skal ha truet delegater til å stemme på Bård Vegar Solhjell som ble utfordret av Ingrid Fiskå om nestledervervet.

Ballo konkluderer derfor med at det ikke var Djupedals oppblåsthet, men hans brautende stil, som ble hans bane.

Lettvekter

For Bjørnøys del skriver Ballo at han opplevde at statsrådsskiftet kom som en lettelse. Ballo omtaler Bjørnøy som en lettvekter, som blant annet måtte ha tolk selv når samtaler foregikk på engelsk.

Han skriver også at han ble «helt himmelfallen» da Kristin Halvorsen utnevnte Bjørnøy til miljøvernminister, en post for øvrig hans daværende kone Heidi Sørensen også sterkt kunne tenke seg.

På sidelinjen

Ballo beskriver at han opplevde valgkampen i 2005 som et ork. Han forteller om møter med finnmarksvelgere uten jobb, og hvordan han opplevde at valgkampen gled over i kynisme og at partilederne mistet enkeltmenneskene av syne.

Når SV så innledet regjeringsforhandlinger etter valget, ble Ballo ikke en del av den indre kretsen. I boka kan man spore en viss bitterhet over dette, når Ballo blant annet skriver at prosessen var «frustrerende».

– Det ble mer og mer åpenbart at noen satt svært tett på i de forhandlingene som pågikk. Andre ble involvert i liten grad. Jeg tok det som et tegn på at Kristin (Halvorsen) allerede hadde rimelig klart for seg hvem hun ønsket å ha med seg inn i regjeringsprosjektet, heter det.

Mange ivret stort

«Mens prosessen pågikk oppe på Soria Moria, følte jeg meg helt på sidelinjen nede på Stortinget», skriver han også.

Og da den ferske – og for SVs del historiske – regjeringen kom ut på Slottsplassen for fotografering i 2005, var det ifølge Ballo mange SV-ere som tok med blomsterbuketter for å ta del i begivenheten. Men ikke han:

«Det var kort vei fra kontoret og opp til Slottsplassen. Men jeg ble sittende på kontoret» – heter det som avslutning på kapittelet «Inn i maktens korridorer» med undertittel «Iveren etter å få sitte i regjering var stor blant mange i SV».

Les flere nyheter

Personvernpolicy