Drapstiltaltes hus knust etter folkemordet

En mann er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på anslagsvis 2000 mennesker i Rwanda i 1994. Her er Marit Formo (f.v.), politiadvokat ved Kripos, etterforsker Sigurd Moe (t.v.) og Petter Mandt, statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet i rettslokalet. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
En mann er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på anslagsvis 2000 mennesker i Rwanda i 1994. Her er Marit Formo (f.v.), politiadvokat ved Kripos, etterforsker Sigurd Moe (t.v.) og Petter Mandt, statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet i rettslokalet. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Huset til rwanderen som er tiltalt for medvirkning til 2.000 drap i Rwanda, ble knust av lokalbefolkningen da familien flyktet til Tanzania etter folkemordet sommeren 1994.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda

* Rettsprosessen etter folkemordet i Rwanda i 1994 pågår i flere domstoler:

* Rwanda-domstolen i Arusha i Tanzania er opprettet av FN. Nordmannen Erik Møse var tidligere Rwanda-domstolens president.

* Rettsprosessen pågår også i det ordinære rettsapparatet i Rwanda og dessuten i folkedomstoler i Rwanda.

* Rettsoppgjør er også gjennomført i flere vestlige stater, blant dem Canada, Belgia og Finland.

* Tirsdag 25. september startet rettssaken i Oslo tingrett mot en 47 år gammel rwandisk statsborger som tiltalt for å ha medvirket til drap på 2.000 mennesker under folkemordet. Tiltalte har bodd i Norge siden 2001. Det er satt av 12 uker til rettssaken.

* I alt vil drøyt 100 vitneprov bli gitt. 20-25 skal vitne direkte i retten, resten via videolink.

* I tillegg oppnevnes tre sakkyndige vitner: Assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité, psykologiprofessor Svein Magnussen og statsviter Berit Nydal i Kripos.

Kilde: NTB, Oslo tingrett og Den norske Helsingforskomité


Fakta om folkemordet i Rwanda

* Fra april til juli 1994 ble mellom 800.000 og én million tutsier og moderate hutuer slaktet ned i et folkemord gjennomført av hæren og hutumilitsene Interahamwe og Impuzamugambi.

* Folkemordet ble utløst da president Juvénal Habyarimana ble drept da flyet han var om bord i, ble skutt ned 6. april.

* FN og verdenssamfunnet har i ettertid fått massiv kritikk for ikke å ha sendt nok soldater til Rwanda i tide.

* I november 1994 vedtok FN å opprette en domstol i Arusha i Tanzania for å rettsforfølge de ansvarlige for folkemordet. Rwanda har også gjennomført et eget rettsoppgjør basert på tradisjonelle landsbyrettssaker.

* Rwanda har en befolkning på 10 millioner. Hutuene utgjør 84 prosent av befolkningen i Rwanda, mens tutsiene utgjør 15 prosent.


Fakta om verdenssamfunnet og folkemordet i Rwanda

* Mens myrderiene pågikk i Rwanda i 1994, vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som autoriserte en reduksjon av FNs tilstedeværelse i Rwanda med 90 prosent, fra rundt 2.548 til 270 soldater.

* FNs lille styrke i Rwanda ba om 3.000 ekstra soldater for å stoppe drapene, men fikk det ikke.

*FNs generalsekretær ba 21 land, blant dem Norge, om å stille styrker, men fikk nei fra alle unntatt Frankrike.

*Belgia sendte til slutt soldater for å evakuere europeerne, slik at de kom ut i tide. Innfødte, også de som arbeidet for FN, ble latt igjen. Denne historien – gleden over styrken som skulle komme og sjokket over at bare de hvite ble evakuert- er tema i filmen «Hotel Rwanda» (2004). Filmen er basert på historien til en rwandisk hotelleier som reddet mange menneskeliv og som også skrev bok om sine opplevelser.

* I sine memoarer har president Bill Clinton beskrevet manglende forsøk på å stoppe folkemordet i Rwanda som et av sine største feilgrep som president.

Kilde: Folkemordenes svarte bok, Universitetsforlaget (2008), Bernt Hagtvet (red). (©NTB)

To av tiltaltes brødre flyktet også, den ene tok seg til USA der han fortsatt oppholder seg, ifølge tiltalte.

Den andre dro til Kongo, men er vendt tilbake. Tiltalte dro til Tanzania sammen med sin kone, deretter alene til Zambia, hvorfra han kom til Norge i 2001 etter at hans kone var kommet først.

Hvorfor var det bare huset til en av brødrene som ble tilintetgjort, ville aktor, statsadvokat Petter Mandt vite på tampen av rettssakens andre dag, onsdag.

Les også: Anklages i norsk rett for folkemord i Rwanda

Bekreftet

Den tiltalte 47-åringen bekreftet at huset hans ble tilintetgjort, men svarte at han ikke kunne svare på hvorfor brødrenes hus ikke ble knust.

– Det har jeg ikke undersøkt, svarte tiltalte, som i detalj også ble utspurt om en større lastebil med tilhenger, en slags trailer, av merket Mercedes-Benz, som tiltalte ifølge egne opplysninger hadde en mindre aksjeandel i og som en av brødrene hans hadde den største eierandelen i.

Bilen skal ha kostet 40-45 millioner rwandiske franc, et beløp som tilsvarer 400.000 til 450.000 norske kroner.

Statsadvokatens hensikt med disse spørsmålene synes å være å bygge opp under tiltalepunktene som går ut på at tiltalte ikke bare har deltatt i planleggingen og beordringen av drap lokalt, men også stilt biler til disposisjon for transport av drapsmennene og deres ofre.

Tiltalte risikerer fellende dom dersom han blir funnet skyldig i bare ett av tiltalepunktene, for eksempel å ha medvirket til transport av bødlene og deres ofre til steder der likvideringene fant sted.

Flere biler i byen

I retten onsdag kom ikke statsadvokaten lenger enn at han fikk bekreftet av tiltalte at familien hans ble oppfattet som rik i lokalsamfunnet, underforstått at de hadde råd til Mercedes Bentz'en, men samtidig forklarte tiltalte at det var flere som eide tilsvarende store biler i Kibungo, byen der de 2.000 drapene tiltalen omfatter, ble begått.

Valutaregisteret

Påtalemyndigheten konfronterte også tiltalte med utskrift fra valutaregisteret, som viser at han har sendt penger til flere av vitnene som skal vitne for ham i Oslo tingrett, eller via videolink fra utlandet. Pengene er i hovedsak sendt før etterforskerne fra Kripos eller tiltaltes forsvarere har kontaktet dem.

Mannen protesterte ikke på beløpene som skal være sendt. Ifølge påtalemyndigheten har han sendt beløp i størrelsesordenen fra 900 kroner til drøyt 3.000 kroner til flere av vitnene. I retten hevdet mannen at han sendte pengene for å hjelpe de aktuelle personene; i ett tilfelle fordi vedkommende hadde fått barn, i de øvrige tilfellene fordi vedkommende hadde «problemer» av ulike slag. Tiltalte avviste gjentatte ganger blankt at han sendte penger for å påvirke vitnene.

Rettssaken fortsetter torsdag og fredag med tiltaltes forklaring. Det første sakkyndigvitnet, assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve- Slydal i Den norske Helsingforskomite, slipper til med sin forklaring på slutten av dagen fredag. Mandag er det rettsfri, og tirsdag møter sakkyndigvitne Hilde Nordby fra Kripos for å forklare retten nærmere om bakgrunnen for og opptakten til folkemordet i 1994.

Les også:

Folkemordtiltale omfatter 2.000 drap

Rwanderen siktet for massakre i byen Kibungo

Bergens-mann siktet for 2200 drap

Les flere nyheter

Personvernpolicy