1998: Sylvia Brustad sammen med daværende partileder i Ap Thorbjørn Jagland i . Foto: Morten Holm, NTB Pluss
Sylvia Brustad sier Jagland «bar henne til bålet»
Tidligere Ap-statsråd og stortingsrepresentant Sylvia Brustad følte seg sviktet av daværende statsminister Thorbjørn Jagland da hun alene måtte forsvare «Brustadbua».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I mai 1997 kom loven som forbyr søndagsåpne matbutikker som er større enn 100 kvadratmeter.
Lovforslaget ble fremmet av Sylvia Brustad, som den gang var barne- og familieminister med ansvar også for forbrukersaker.
– Feil navn
Butikkene ble raskt døpt «Brustadbua» – noe Brustad selv mener er dypt urettferdig.
I den ferske boka «I partiets tjeneste», som er ført i pennen av Dagbladets journalist Stein Aabø, sier Brustad at reglene for søndagsåpne butikker ble utformet etter hardt press fra LO.
Derfor ville et mer rettferdig navn ha vært Jaglandbua (etter daværende statsminister Thorbjørn Jagland), Hågensenbua (etter daværende LO-leder Yngve Hågensen), eller Arntzen-bua etter Handel og Kontor-leder Sture Arntzen.
Jagland-kritikk
Brustad er på flere punkter kritisk til sin regjeringssjef Jagland.
Hun forteller at LO-toppene i et internt møte slaktet departementets første utkast til regulering av søndagsåpne butikker – mens Ap-leder og statsminister Jagland satt taus og hørte på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Jeg opplevde det som svært ubehagelig. Thorbjørn sa ikke så mye for å forsvare forslaget vårt. Jeg følte jeg sto svært alene», sier hun i boka.
Også etter at forslaget var blitt lagt fram, kritisert og til dels latterliggjort, følte Brustad at hun ble stående alene når lovforslaget skulle forsvares. Til dette sier hun:
«Jeg følte meg som i et revehi med mange utganger, der både Thorbjørn (Jagland), Yngve (Hågensen) og Sture (Arntzen) stakk av da det ble ubehagelig. Jeg ble latterliggjort, og Thorbjørn lot meg stå alene i stormen. Det var som å bli båret til bålet og forlatt».