FNs tusenårsmål

Etterlyser 167 milliarder dollar

Fornøyd med Jens Stoltenberg og Norge, men: FNs generalsekretær Ban Ki-Moon advarer om at krise i rike land ikke skal belastes u-landene. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Fornøyd med Jens Stoltenberg og Norge, men: FNs generalsekretær Ban Ki-Moon advarer om at krise i rike land ikke skal belastes u-landene. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

De rike landene betaler under halvparten av det som trengs i bistand for å nå FNs tusenårsmål, advarer Ban Ki-Moon. Norge gir mer enn det som trengs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er FNs tusenårsmål?

Hva er tusenårsmålene?

Tusenårsmålene er åtte konkrete mål knyttet til fattig¬dom som det internasjonale samfunnet er blitt enige om å nå i felleskap.

Hvorfor heter det tusenårsmål?

Tusenårsmålene ble lansert ved overgangen til et nytt årtusen – år 2000, og skal nås innen 2015. De er også kalt millenniumsmålene. For eksempel er mål 2 at innen år 2015 skal alle barn gå på skole.

Les alt om tusenårsmålene hos Utenriksdepartementet

De rike landene betalte i 2011 mindre enn halvparten av det vedtatte for å oppnå FNs tusenårsmål om utvikling og utrydding av fattigdom.

Hele 167 milliarder dollar av de 300 milliardene som er målet, uteble.

Det går fram av en statusrapport FNs generalsekretær Ban Ki-Moon offentliggjorde i New York før helga i forbindelse med FNs pågående generalforsamling.

For første gang på lenge falt de rike landenes bistand i 2011. Trolig som følge av økonomisk krise i mange land, ble den samlede bistanden redusert med 3 prosent.

- Ikke less byrdene på de fattige

- Rapporten maler et urovekkende bilde. Jeg gjentar: Plassér ikke byrden av økonomiske innstramninger på ryggen av de fattige - verken i deres egne land eller i utlandet, sa Ki-Moon på en pressekonferanse der rapporten ble lagt fram.

16 av de 23 viktigste giverlandene reduserte sine bidrag i fjor, som følge av krise på hjemmebane. Dermed er verden kommet lenger unna målet om at rike land som bidra med 0,7 prosent av sin verdiskaping i utviklingshjelp.

Norge har i lang tid ligget over målet, med rundt 1 prosent i bistand.

Av oversikten i FN-rapporten The Global Partnership for Development: Making Rhetoric a Reality (Det globale partnerskapet for utvikling: Å gjøre prat til realitet) går det fram at Norge bidrar med nest mest i verden, etter Sverige.

Senest i juni vedtok verdenssamfunnet ambisiøse mål for bærekraftig utvikling på toppmøtet i Rio.

Les også: - Dessverre tenker ikke alle som Norge

Stort fall i krise-land

Av alle land ble utviklingshjelpen redusert mest i kriserammede Hellas, med 39,3 prosent i 2011. Spansk bistand falt med 32,7 prosent i fjor og Østerrike med 14,3 prosent.

Også Japan kuttet bistanden, med 10,8 prosent.

Samlet bidrar giverlandene nå med 0,31 prosent av verdiskapingen i gjennomsnitt - mot målet på 0,7 prosent.

Bare Sverige, Norge, Luxembourg, Danmark og Nederland fortsetter å bidra med mer enn 0,7 prosent.

Les andre nyheter

Les statusrapporten om manglende oppfylling av FNs tusenårsmål.

Personvernpolicy