Apenes konge er 100 år

STORHETSTIDEN: I gamle dager var Tarzan alle gutters helt og mange jenters drømmemann. Amerikanske Johnny Weissmuller, som vant fem OL-gull i svømming, spilte hovedrollen i 12 Tarzan-filmer på 1930- og 1940-tallet. Her sammen med sjimpansen Cheeta, Johnny Sheffield og Maureen O'Sullivan. (FOTO: John Springer Collection/Corbis/NTB scanpix)

Tarzans storhetstid er forbi, men den supersterke jungelhelten svinger seg fortsatt fra tre til tre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FAKTA
* Edgar Rice Burroughs (1975– 1950) ble født og vokste opp i Chicago i USA. Forfatteren er i dag best kjent for å ha skapt Tarzan, men han skrev bøker i en rekke ulike sjangre. En annen av hans karakterer er John Carter, helten i en serie hvor handlingen foregår på Mars.


* I 1923 startet Burroughs sitt eget selskap, Edgar Rice Burroughs Inc, som i dag drives av hans etterkommere, og som har rettighetene til bøkene han ga ut.

* Selskapet holder til i Tarzana, som i dag er et boligområde nord for Los Angeles. Tarzana, navngitt av Burroughs selv, var opprinnelig en ranch forfatteren kjøpte noen år etter at han skrev sine første bøker. Tarzan er for øvrig navnet på et lite sted i Texas.

* Tarzan har mange likhetstrekk med Mowgli i Rudyard Kiplings «Jungelboken», som først ble publisert i 1893– 1894. Burroughs har sagt at Kiplings fortellinger var en viktig inspirasjonskilde.

* Tarzan inspirerte flere andre tegneserier som utspiller seg i jungelen, blant annet Fantomet, Akim, Ki-gor og Ka-Zar. Korak, sønnen til Tarzan og Jane, ble selv en spin-off av Tarzan-serien. Korak fikk sitt eget blad, som også kom ut i Norge.

* Burroughs var opptatt av å gi Tarzan et intelligent og kultivert preg, samtidig som han skulle beholde villmannen i seg. Tarzan fungerer bra i møtet med den sivile verdenen. Men helst vil Tarzan sove høyt oppe på en gren, spise rått kjøtt fra et dyr han selv har drept, ikke ikle seg mer enn et lendeklede av dyreskinn og ikke bære med seg mer enn en kniv.

* Den kjente britiske sjimpanseeksperten Jane Goodall (78) skal være blant Tarzans største fans. Hun har fortalt at bøkene og tegneseriene om ham har hatt en stor innflytelse på hennes liv. Som ung mente Goodall at hun ville ha vært en mye bedre make for Tarzan enn det Jane var.

Kilder: Wikipedia, www.erbzine.com

Julestemning med Tarzan

I Norge hadde Tarzan-tegneseriene sin storhetstid fra 1960-tallet og fram til 1980-tallet. Første Tarzan-julehefte kom i 1947. De var populære i cirka 25 år.

– Tarzan-juleheftene husker jeg godt. For at vi skulle sitte i ro mens foreldrene stelte i stand til jul, fikk søsteren min Knoll og Tott. Jeg fikk Tarzan. Jeg får fortsatt julestemning når Tarzan nevnes. Det forbinder jeg med jul og granbar, forteller Fredrik Wandrup.

Egmont gjorde et forsøk på å gjenopplive tegneserien som julehefte i 1999, men det ble lagt ned igjen etter heftet i år 2000.

– Jeg tviler på at det kommer nye Tarzan-striper. Verden har nok gått fra ham, konkluderer tegneserieekspert Morten Harper.

Akkurat nå filmes en ny Tarzan-film i München. Ifølge den tyske filmprodusenten kommer den nye 3D-filmen, som bare skal hete «Tarzan», på kino sommeren 2013. Kellan Lutz (27), kjent fra «Twilight»-filmene, har hovedrollen. Spencer Locke (21), som blant annet har spilt i TV-serien «Cougar Town», er Jane Porter.

Handlingen i animasjonsfilmen er lagt til nåtiden, med flere endringer fra den originale versjonen. Tegneserieekspert Morten Harper mener en oppdatering av den karakteristiske jungelmannen er nødvendig for å unngå at Tarzan blir en ufrivillig parodi på seg selv.

– Jeg skal ikke spå om filmen blir en kalkun eller en suksess. Men det er ingen tvil om at Tarzan var et produkt av en annen tid, da verden ennå var uutforsket og den kolonialistiske tankegangen var utbredt. Hvis han ikke skal gå ut på dato, må Tarzan fornyes kraftig, mener Harper.

Ble et begrep

Det er 100 år siden Edgar Rice Burroughs fikk publisert sitt første Tarzan-eventyr; «Tarzan of the Apes». I 1912 sto historien i oktoberutgaven av det amerikanske «pulp fiction»-magasinet The All-Story. To år senere kom den i bokform.

Burroughs skrev til sammen 25 Tarzan-bøker – samt én som han ikke ble ferdig med før han døde i 1950.

I den første fortellingen møter vi Tarzans foreldre, som dør ett år etter at Tarzan blir født i jungelen. Han får en ny mor, en ape i en oppdiktet apeslekt. Han blir en dyktig jeger og bueskytter. Etter hvert tar han over plassen som apenes konge. I jungelen møter han Jane, som han blir forelsket i. Og han får vite at hans egentlige navn er John Clayton, som har arvet tittelen Earl Greystoke og et engelsk gods.

Les også: Tarzans ape er død

I dag er Tarzan en av de mest kjente litterære karakterene i verden. Det kan kanskje forklares med at Burroughs skapte en ekstrem utgave av en heltefigur. Tarzan har et heroisk mot, en overmenneskelige styrke, en atletisk kropp og et vakkert utseende med langt, svart hår. Han er intelligent, rådsnar, viljesterk, praktisk, høflig, lojal, sjenerøs, selvsikker og alltid trofast mot sin elskede Jane.

– Han er prototypen på en helteskikkelse, og forløperen til superheltene. Den rendyrkede karakteren Burroughs skapte, gjorde at Tarzan ble et begrep, sier Harper, som kjenner Tarzan best gjennom tegneseriene.

En slags naturverner

I USA ble Tarzan tegneserie i 1929, sju år før Fantomet og ni år før Supermann. Fortellingene om apekongen gjorde også suksess i amerikansk radio og i flere TV-serier. Hittil er det laget rundt 90 Tarzan-filmer. Den første kom allerede i 1918.

Fredrik Wandrup synes det er laget flere gode filmer om Tarzan.

– Disneys animerte langfilm fra 1999 var vellaget. Det samme var «Greystoke»-filmen fra 1984. Og om man har sansen for svart/hvitt-filmer, er det morsomt å se klassikerne med enten Johnny Weissmuller eller Buster Crabbe i hovedrollen som Tarzan, sier Dagbladet-journalisten.

Les også: Kon-Tiki er vår Oscar-kandidat

«Tarzan er en mytisk figur av ypperste merke. Han står fram som en av tidenes første naturvernforkjempere – urskogens vokter mot tankeløse utbyttere. Ingen ussel helt i disse tider», skrev Wandrup for noen år siden. Ordene står fortsatt ved lag.

– Tarzan kan utvilsomt sees som et symbol på en som beskytter naturen og dyrelivet. Han ble jo oppdratt til å innse verdien av naturen, og slo hardt ned på dem som prøvde å ødelegge den. Samtidig kan han jo betraktes som et hvitt overmenneske som behersket jungelen, det villeste av det ville. Han var et produkt av sin tid, da folk hadde et mindre nyansert syn enn i dag på Afrika og menneskene som bodde der, påpeker Wandrup.

Morten Harper er enig i at Tarzan kan ha en relevans i nåtiden som naturforsvarer:

– Tarzan mente at den menneskelige sivilisasjonen var destruktiv. Han likte seg best når han fikk svinge seg i lianer og snakke med dyrene.

Ble en klisjé

Selv om nordmenn fortsatt har et forhold til begrepet «Tarzan», har han absolutt ikke samme status i dag. Harper mener forklaringen er at Tarzan på mange måter er blitt en klisjé – med sin overmenneskelige styrke og heroiske framtoning, sin minimale klesdrakt og det eksotiske jungelmiljøet Tarzan trives best i.

I de første bøkene var forholdet til Jane preget av Tarzan som macho mann og Jane som kvinne i nød.

– Kjønnsrollemønsteret er også en klisjé i dag. «Me Tarzan, you Jane» er ikke akkurat noe man sier til damene. Men det fungerte jo for Tarzan, da, påpeker tegneserieeksperten.

Les også: Superman solgt for 12,7 millioner kroner

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden