330 tyrkiske offiserer dømt for kupplaner
Rettssaken har pågått i to år og som i stor grad har splittet Tyrkia.
De tre dømte inkluderer Cetin Dogan, tidligere øverstkommanderende for den tyrkiske hærens første armé. Dogan er av mange blitt omtalt som hovedmannen bak kupplanen i 2003.
Alle de tiltalte var anklaget for å ha deltatt i et komplott for å styrte statsminister Recep Tayyip Erdogans regjering. Domstolen i Silivri, utenfor Istanbul, besluttet at de tre dømte generalene bare må sone 20 års fengsel fordi kuppet ikke ble gjennomført.
Les også: Fra fengsel til nasjonalforsamling i Tyrkia
Sivil styrke
Nyhetsbyrået Reuters betegner rettsoppgjøret med offiserene som et viktig tegn på at Tyrkias sivile politikere nå styrker sin kontroll med de en gang så mektige militære. Hæren har spilt en stor rolle i landets historie, og sto mellom 1960 og 1980 bak tre statskupp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv har hæren hele tiden sagt at den forsvarer Tyrkias grunnlov og er en bastion for et sekulært, ikke-religiøst styre.
Les også: Mistenkt for kupplaner
Kodenavn «Slegge»
Rettssaken har bakgrunn i en militærøvelse med kodenavnet «Slegge», som ble holdt i 2003. Ifølge aktoratet i saken inngikk øvelsen i forberedelsene til et kupp.
Planene skal blant annet ha gått ut på å provosere fram en væpnet konflikt med Tyrkias naboland og gamle fiende Hellas. Konflikten skulle brukes som påskudd for en militær maktovertakelse.
Den tidligere generalen Dogan sa i sin sluttreplikk til retten at saken er «ulovlig og urettferdig».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den er satt i verk av folk som betrakter alle som ikke tilhører deres eget brorskap som fiender, hevdet han.
Atatürks fotspor?
– Vi har vært vitne til en prosess mot folk som følger i landsfader Mustafa Kemal Atatürks fotspor. Dette er mennesker som har vært villige til å gi sine liv for republikken Tyrkia og dens prinsipper, sa Cetin Dogan i retten.
Artikkelen fortsetter under annonsenAktoratet framholdt på sin side at offiserene svek landet med sine planer om å styrte Erdogan-regjeringen. Siden han første gang kom til makten i 2003, har Erdogan satt klare grenser for de militæres makt, og styrket det sivile samfunnet.
Erdogan leder Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP), som er sentrum-høyreorientert og i vestlige medier ofte betegnes som moderat islamistisk. Partitalsmenn protesterer mot denne merkelappen, og sier den gir et galt bilde av AKPs ideologi.