Savnet økning av trusselnivået

SAVN: Knut Storberget var justisminister under terrorangrepet 22. juli i fjor. Torsdag kveld ble hans forklaring til 22. juli-kommisjonen offentliggjort. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
SAVN: Knut Storberget var justisminister under terrorangrepet 22. juli i fjor. Torsdag kveld ble hans forklaring til 22. juli-kommisjonen offentliggjort. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Daværende justisminister Knut Storberget (Ap) reagerte på at PST ikke hevet trusselnivået i Norge selv om risikoen for et terrorangrep ble vurdert som øket før 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forklaringen som Storberget avga for 22. juli-kommisjonen, ble torsdag kveld nedgradert og offentliggjort av Kulturdepartementet. Også seks andre og tidligere graderte forklaringer avgitt til kommisjonen ble nedgradert.

Her kan du lese alle de syv forklaringene

– Vanskelig

I den 28 sider lange forklaringen går det blant annet fram at Storberget gjennom sin hyppige kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde problemer med å forstå hvordan etaten vektla terrortrusselen mot Norge. Mens PST på den ene siden trakk fram at det var større risiko for at et angrep kunne skje, så ville de likevel ikke heve trusselnivået. Som politiker ville justisministeren heller ikke overprøve PSTs faglige skjønn.

– Personlig var han usikker på hvor man sto, og stilte spørsmål om hvorfor ikke trusselnivået ble hevet. Han kan ikke erindre om PST anga sannsynlighetsgraden for et eventuelt terrorangrep. Han syntes det var en vanskelig diskusjon, står det i referatet fra 22. juli-kommisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Storberget var sittende justisminister da terrorangrepet rammet 22. juli og den statsråden som hadde størst formelt ansvar for beredskapsarbeidet mot terrorangrep i Norge. Han trakk seg fra ministerposten 11. november i fjor.

Overrasket

I forklaringen fra kommisjonen går det fram flere ganger at Storberget er overrasket over opplysningene han blir forelagt. Han avbrøt feriereisen med familien øyeblikkelig og ble kjørt til Oslo i rasende fart av lensmannen i Engerdal etter å ha blitt varslet om terrorangrepet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Underveis ga han daværende assisterende departementsråd Hans Olav Østgaard beskjed om å kontakte politiet for å forvisse seg om at de hadde de nødvendige ressurser. Han forutsatte at politiet også iverksatte sitt eget planverk ved terrorangrep, et omfattende planverk som var offentliggjort 1. juli, bare tre uker tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kommisjonen gjorde Storberget kjent med at politiet på riksnivå ikke iverksatte terrorrelaterte tiltak. Storberget er overrasket over at dette ikke ble gjort. Dette må politiet selv svare på fordi han som statsråd ikke deltok i de operative beslutningene. Han forutsatte, og ga beskjed til Østgaard, at planene for departementet skulle følges.

Storberget ble også fortalt av kommisjonen at Østgaard hadde ringt politidirektøren og forvisset seg om at politiet hadde tilstrekkelig ressurser, men at kommisjonen ikke er kjent med om han forvisset seg om at terror- og sabotasjeplanverket var utløst.

Uvitende om Grubbegata

Senere i det sju timer lange intervjuet kommer det fram at Knut Storberget ikke hadde noen kunnskap om forsinkelsene når det gjaldt å sikre Grubbegata mot mulige angrep.

Selv om ansvaret lå under Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), så var også embetsmenn på høyt nivå i Justisdepartementet involvert og var blitt innkalt til Statsministerens kontor for å redegjøre for utviklingen. Statsråden selv var derimot ikke involvert i dette. – Etter spørsmål forklarte Storberget at han ikke har ytterligere kommentarer til dette. Statsråder involveres naturligvis ikke i alle samtaler embetsverket har med andre, står det i referatet.


Les flere nyheter