Stang «forsto alvoret» etter møte hos Schjøtt-Pedersen

REDEGJORDE: Møtet mellom Stang og Schjøtt-Pedersen fant sted etter at de lokale folkevalgte i byutviklingskomiteen i november 2007 gikk mot stenging av Grubbegata. (Foto: NTB scanpix)
REDEGJORDE: Møtet mellom Stang og Schjøtt-Pedersen fant sted etter at de lokale folkevalgte i byutviklingskomiteen i november 2007 gikk mot stenging av Grubbegata. (Foto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) var bekymret etter som tida gikk og Grubbegata ikke ble stengt, men var overbevist om at Oslo-ordfører Fabian Stang (H) «forsto alvoret» etter et møte på Statsministerens kontor i januar 2008.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Møtet mellom Stang og Schjøtt-Pedersen fant sted etter at de lokale folkevalgte i byutviklingskomiteen i november 2007 gikk mot stenging av Grubbegata.

Overrasket

I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen, som ble offentliggjort torsdag kveld, sier Schjøtt-Pedersen at man ved Statsministerens kontor (SMK) oppfattet vedtaket som «oppsiktsvekkende» fordi kommunen på forhånd hadde fått en orientering om trusselbildet direkte fra politidirektøren – en orientering som for øvrig fant sted på Schøtt-Pedersens initiativ.

Her kan du lese alle de syv forklaringene

I forkant av møtet i byutviklingskomiteen hadde Schjøtt-Pedersen også et møte med sin partifelle Tone Tellevik Dal, som var gruppeleder i byutviklingskomiteen.

Etter dette møtet la SMK til grunn at når kommunen hadde full kunnskap om alvoret som lå i tilredningen, ville de gå for stenging, forklarer han til kommisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble overbevist

Når tommelen likevel ble vendt ned for stenging, ble ordfører Fabian Stang kalt inn til et møte på SMK. Der møtte han på statsråd Schjøtt-Pedersens kontor.

«Stang fikk en grundig orientering, og det fremstod for Schjøtt-Pedersen som at ordføreren forsto alvoret i situasjonen, og at dette bidro til at kommunen snudde i saken», heter det i referatet.

Når tiden etter dette likevel gikk, uten at noe skjedde, svarer statsråd Schjøtt-Pedersen at dette bekymret ham. Bekymringen var også bakgrunnen for at SMK engasjerte seg i saken, selv om Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde det politiske ansvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saktere enn forventet

Schjøtt-Pedersen sier at han var overrasket over at planprosessen trakk ut i tid etter at stenging av Grubbegata var politisk avklart.

– Gitt prosjektets natur, tok kommunens behandling av saken lengre tid enn man hadde regnet med fra statens side, sier han til kommisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Schjøtt-Pedersen avviser at SMKs engasjement kan ha virket passiviserende overfor andre departements arbeid for sikkerhet og beredskap. Tvert om, sier han i en tilføyelse etter å ha lest gjennom referatet:

«Når SMK engasjerer seg bidrar det til at vedkommende departement legger ekstra flid i håndteringen, slik en avdeling i et konsern vil gjøre hvis konsernledelsen engasjerer seg».

Likevel var Grubbegata ikke stengt 22. juli 2011. Terroristen Anders Behring Breivik kunne dermed uhindret parkere bombebilen rett utenfor Høyblokka. Bomben drepte åtte personer, påførte ti andre livstruende skader og førte til massive materielle ødeleggelser.

Les flere nyheter