Norsk krigshelt spionerte for NATO i Jugoslavia

Trond André Bolle ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn og Trond Andre Bolle. Foto: NTB scanpix
Trond André Bolle ble drept 27. juni 2010 da kjøretøyet han satt i ble rammet av en veibombe på et ISAF-oppdrag i byen Almar i Faryab-provinsen i Afghanistan. Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn og Trond Andre Bolle. Foto: NTB scanpix

Krigshelten Trond Bolle som ble drept i Afghanistan i 2010, 41 år gammel, var på 1990-tallet nestleder i en hemmelig norsk etterretningsgruppe i det borgerkrigsherjede Jugoslavia.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I boka «Krigshelten – på innsiden av det hemmelige Norge» skriver de to forfatterne Hans Petter Aass og Rolf J. Widerøe om livet til Bolle, den første nordmannen som har fått krigskorset med sverd etter andre verdenskrig.

Aass og Widerøe forteller blant annet om Bolles hemmelige oppdrag under Kosovo-konflikten, skriver VG. Her går det fram at amerikanske fly ved en feiltakelse bombet Kinas ambassade i Beograd 7. mai 1999. Det egentlige målet var Hotell Jugoslavia der den serbiske krigsforbryteren Zeljko «Arkan» Raznjatovic ifølge de norske agentenes opplysninger, befant seg.

Les også: Bolle fjernet fra Norwegians haleliste

Tre kinesiske statsborgere ble drept da den kinesiske ambassaden ble bombet, rundt 500 meter fra hotellet der den ettersøkte krigsforbryteren og hans kone befant seg. Også hotellet ble truffet, men uten at «Arkan» ble rammet. Bombingen utløste en stor internasjonal diplomatisk krise. Utdaterte kart var grunnen til at amerikanerne bombet feil.

– Bolle og nordmennene skaffet rett informasjon, og sendte den videre i NATO-systemet. De var ikke med på selve bombeaksjonen og kan ikke lastes for at den kinesiske ambassaden ble truffet, sier forfatterne.

Opplysningene om «Arkan» og annen etterretningsinformasjon kom de norske agentene over gjennom å pleie tett kontakt med lokale kilder, blant annet den kosovoalbanske hæren, UCK.

– Lille Norge ble en etterretningsstormakt på Balkan, og informasjonen de skaffet, gikk til norske beslutningstakere, og deretter videre til allierte, sier Aass og Widerøe som tidligere har skrevet boka «Dødsranet» om Nokas-ranet i 2004.

Les også: Statsministeren snur: - Dette ble helt feil

Bolles sønn mottok Krigskorset på hans vegne

Les flere nyheter

Personvernpolicy