Frp vil ha mer politisk makt i Arktisk råd

Arktis under olje-press: Fremskrittspartiets Morten Høglun mener politikerne må skynde seg å ta kontroll med oljeselskapene. Foto: Morten Holm / Scanpix.
Arktis under olje-press: Fremskrittspartiets Morten Høglun mener politikerne må skynde seg å ta kontroll med oljeselskapene. Foto: Morten Holm / Scanpix.

- Politikerne må ta sterkere styring over oljeselskapene i nordområdene ved å styrke Arktisk råd, mener Frps Morten Høglund.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Arktisk Råd:

* Etablert 19. september 1996 og har alle de åtte arktiske nasjonene som faste medlemsland: De fem nordiske landene, USA, Canada og Russland, i tillegg til permanente deltakere som representerer urfolk i de arktiske regionene.

* Tyskland, Nederland, Storbritannia, Polen og flere internasjonale samarbeidsorganer har observatørstatus i Arktisk råd. EU, Kina, Sør-Korea og Japan har søkt om observatørstatus.

* Arktisk råd har lagt fram tunge vitenskapelige statusrapporter om forurensning og klima i Arktis. Rapportene har vært viktige for utformingen av politikk.

* De åtte medlemslandene vedtok i mai 2011 å gjøre Tromsø til permanent sete for rådets sekretariat. (©NTB)

Han mener det haster med å inngå flere bindende avtaler og overføre mer politisk makt til Arktisk råd.

– Regjeringene i de arktiske statene må styrke rådet ved å gjøre det til en selvstendig internasjonal organisasjon, mener Høglund, som er leder av Arktisk parlamentarisk komité.

Issmelting, olje- og gassutvinning, skipstrafikk og industriutvikling er noen av de mange utfordringene de sårbare arktiske områdene står overfor. Arktisk råd er opprettet for å være det viktigste instrumentet for samarbeid i regionen, men Høglund mener at rådet må få et større handlingsrom og et eget mandat for å takle utfordringene.

– Hvis vi skal sikre oss at de arktiske landene skal kunne styre utviklingen i Arktis, må regjeringen jobbe for å styrke Arktisk råd. Traktatforhandlingene må komme i gang allerede i mai neste år, sier Morten Høglund.

Forrige uke roste Høglunds partifelle Ketil Solvik-Olsen Senterpartiets statsråd Ola Borten Moe for at han fører Frp-politikk. Men Solvik-Olsen mener det er å gå for langt å bore etter olje helt til Nordpolen.

Les: - Borten Moe kan melde seg inn hos oss.

– Norges interesse

– Det er viktig at det er politiske organer som driver utviklingen framover, og ikke oljeselskapene, sier Høglund.

Han understreker at han ikke er negativ til en industriell utvikling av de arktiske områdene, men mener det er i Norges interesse at rådet får et overordnet mandat.

Les også: Statoil øker farten i Arktis.

I dag består Arktisk råd av de fem nordiske landene samt USA, Canada og Russland, i tillegg til permanente deltakere som representerer urfolk i de arktiske regionene.

Høglund understreker at det haster med å ta viktige grep, og viser blant annet til at smeltingen av den grønlandske innlandsisen i sommer har vært rekordstor.

Les også: Støre: - Havet kan stige 2 meter.

Vil ha bindende avtaler

Det er allerede vedtatt å ha et fast sekretariat i Tromsø fra neste år, men Høglund mener rådet må ha mandat og et fast budsjett på plass innen 2015. Han foreslår også at utenriksministrene i de arktiske landene må møtes en gang i året, og ikke bare hvert andre år som nå.

– Arktisk råd har en rekke arbeidsgrupper og ledende forskere som legger fram gode og viktige rapporter, men det tar for lang tid å bringe det fram til politiske vedtak, sier Høglund.

Les også: EU vil inn i Arktisk Råd.

I fjor ble det inngått en bindende avtale mellom de arktiske landene om samarbeid om søk og redningsarbeid. Neste år vil det trolig bli inngått en tilsvarende avtale om beredskap mot oljeforurensning til havs. Frp-representanten ønsker seg flere slike bindende avtaler.

– Det er viktig for all aktivitet i området, sier han.

Styringen av Arktis er et av de sentrale temaene på den tiende arktiske parlamentarikerkonferansen som finner sted på Island kommende uke.

Les også: Ap-statssekretær Roger Ingebrigtsen kritiserer EU for passivitet i nord.

Artikkelen er korrigert med Ketil Solvik-Olsens syn på boring fram til Nord-Polen.

Les andre nyheter.

Personvernpolicy