Meny

Her rykker «psykebilen» ut fem ganger om dagen

Pasienter med psykisk sykdom har samme rettigheter som somatisk syke når det gjelder syketransport. - Målet er å sørge for at de får samme tilbud, forteller Trond Holbæk-Hanssen som jobber i psykiatriambulansen i Stavanger. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden 2010 har Stavanger hatt en psykiatrisk ambulansetjeneste. Tilbakemeldingene fra pasienter, pårørende og politiet er positive. – Nå er det sterkt ønske om å utvide tilbudet, sier Trond Holbæk-Hanssen som jobber på ambulansen.
Mer om saken

Helse Stavanger opprettet i januar 2010 en psykiatrisk ambulansetjeneste.

Første driftsår (fra februar til desember) var det 357 registrerte oppdrag.

I 2011 var det 838 registrerte oppdrag, altså en 135 prosents økning.

Hittil i 2012 har psykiatriambulansen hatt 660 oppdrag, så det ligger an til en økning også i år.

Per i dag tar ambulansen i snitt 5,3 oppdrag hver dag.

Dette er ikke inkludert somatiske oppdrag, psykiatriambulansen tar slike oppdrag i tillegg.

Helse Bergen opprettet en psykiatrisk ambulansetjeneste i 2005, og bidro med erfaringer og informasjon da Helse Stavanger skulle starte opp sin tjeneste.

De to tjenestene er imidlertid løst på forskjellig vis. I Bergen har de en egen enhet med faste ansatte. I Stavanger er psykiatriambulansen organisert som et samarbeid mellom ambulansetjenesten og psykiatrisk divisjon.  

Psykiatriambulansen i Stavanger er bemannet med to fra ambulansetjenesten og en psykiatrisk sykepleier.

ABC Nyheter skrev torsdag at et psykiatrioppdrag la beslag på en tredjedel av den akutte politiberedskapen i Asker og Bærum politidistrikt på ettermiddagen 22. juli i fjor.

Politimester Torodd Veiding mener helsevesenet bør ha et eget transporttilbud til denne pasientgruppen.

I 2005 opprettet Helse Bergen som første helseforetak i landet en psykiatrisk ambulansetjeneste . Og den prisbelønte tjenesten har vært en stor suksess.

I 2010 fulgte Helse Stavanger etter og etablerte en psykiatrisk ambulansetjeneste der.

Etter at tjenesten har vært operativ i drøyt halvannet år rykker «psykebilen» ut i snitt 5,3 ganger per dag og erfaringene er nesten utelukkende gode, forteller Trond Holbæk-Hanssen som er assisterende avdelingssykepleier og jobber på psykiatriambulansen.

- Pasientene er glade for å få helsevesenet hjem, ikke politiet. Pårørende er glade for at det er helsevesenet de møter. Vi har også nært samarbeid med interesseorganisasjoner og erfaringskonsulenter på sykehuset. I det store og hele er erfaringene positive, sier Holbæk-Hanssen til ABC Nyheter.

Les også: - Norge kan lære av Bergen

Bruker mindre av politiets tid

I Bergen er politiet er nå kun involvert i et fåtall psykiatrioppdrag. Også i Stavanger har psykebilen bidratt til å frigjøre politiets ressurser:

- Politiet er fortsatt delaktige, men helsetjenesten klarer å ta mer og mer, så politiet bruker mindre tid på psykiatrioppdrag, men så langt er det ikke mange færre oppdrag.

 - Gangen i det nå er at psykiatriambulansen rykker ut og eventuelt ber om bistand fra politiet, forklarer Holbæk-Hanssen.

Per i dag er psykiatriambulansen bare operativ fra 9 til 21 på ukedagene.

- Det er registrert at politiet har mange psykiatrioppdrag når psykiatriambulansen ikke er operativ, altså på kveld/natt og i helger.

- Det er et sterkt ønske om å utvide tjenesten, blant annet fra politiet og interesseorganisasjonene. Men det er et spørsmål om økonomi, sier Holbæk-Hanssen.

Assisterende ambulansesjef Atle Hagen i Helse Stavanger opplyser at tjenesten koster i overkant av fem årsverk pluss driftskostnader.

- Det er en dyr tjeneste, men ikke i forhold til det du får igjen for det. Du sparer mye penger på lang sikt ved å investere i dette nå, mener Trond Holbæk-Hanssen.

Han forteller at utgangspunktet for at psykiatriambulansen ble opprettet er at pasienter med psykisk sykdom har samme rettigheter som somatisk syke når det gjelder syketransport. Målet er å sørge for at de får samme tilbud.

- Men de får ikke det fullt ut i og med at tjenesten ikke er døgnkontinuerlig per i dag, sier Holbæk-Hanssen.

Les også: Psykiatrisk ambulanse hedret med pris

- Mindre provoserende

Erfaringer fra Bergen viser at «psykebilen» har ført til redusert bruk av makt i slike psykiatrioppdrag. Holbæk-Hanssen tror også at tjenesten har en preventiv effekt når det kommer til maktbruk.

- De som bemanner fra psykiatrisk divisjon er trygge, gode sykepleiere, og ofte kjenner de pasientene fra før. De vet hvordan de skal tilnærme seg pasienten. Det kan ha en dempende effekt. De har en faglig tyngde i møte med pasienten. Det oppfattes gjerne som mindre provoserende enn når politiet kommer på døra, sånn sett vil jeg tro at det har en preventiv virkning i forhold til bruke av tvang og makt.

- Det handler også om å unngå stigmatisering og kriminalisering, det blir fort det når politiet møter opp i stedet for helsevesenet, sier assisterende avdelingssykepleier Trond Holbæk-Hanssen til ABC Nyheter.

Les mer:

Sa nei til «psykebil»

Helsesuksess treneres

Tar ikke ansvar

Politiet må forbryte seg mot psykisk syke
Populært