Amnesty: Tusenvis fortsatt savnet etter Balkan-krigene

– Mangel på vilje til å etterforske og rettsforfølge forsvinninger og bortføringer er fortsatt et alvorlig problem over hele Balkan, sier Jezerca Tigani i Amnesty International i anledning av at det torsdag er den internasjonale dagen for savnede personer.

– Det største hinderet for å finne ut hva som skjedde og bringe de ansvarlige for retten, er mangel på politisk vilje. Slik er det i både Bosnia, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo, sier Tigani.

I alt 34.700 mennesker forsvant i de blodige krigene som fulgte i kjølvannet av oppløsningen av Jugoslavia. 20 år etter er fortsatt halvparten av dem ikke gjort rede for.

Noen få gjerningsmenn og -kvinner har blitt stilt for retten i FNs krigsforbryterdomstol for Det tidligere Jugoslavia i Haag. Problemet er at mandatet til domstolen nærmer seg slutten, advarer Amnesty International i en ny rapport.

En blomst på sønnens grav

– De nasjonale domstolene er ikke flinke nok til å ta ansvar for å lete etter, identifisere og straffeforfølge gjerningspersoner som fortsatt er på frifot, heter det i rapporten, som ble lansert torsdag.

Menneskerettsorganisasjonen understreker at etterlatte av de mange tusen ofrene, som kom fra ulike etniske grupper og fra alle samfunnslag, må få rettmessig oppreisning for sine tap.

– Pårørende har rett til å få vite sannheten om omstendighetene rundt forsvinningene, om prosessen og resultatene av etterforskningen, og om hva som faktisk skjedde med de savnede, sier Tigani.

Les også: Mladic-rettssak gjenopptas 9. juli

En av dem som er intervjuet i rapporten, er moren til Albion Kumnova, en kosovoalbaner som forsvant under krigen i Kosovo i 1998-99. Han antas å være drept, og liket ble trolig tatt med til Serbia og gravlagt der.

– Hvis jeg bare visste hvor sønnen min er, og jeg kunne få lagt en blomst på graven hans, så ville jeg fått det så mye bedre, sier Nesrete Kumnova.

Ber EU presse på

I tillegg til å oppfordre regjeringene i landene på Balkan om «å ta ansvar og få slutt på straffefrihet for bortføringer og drap», oppfordrer også Amnesty EU-kommisjonen om å legge press på landene om dette i prosessen om EU-medlemskap.

I fjor undertegnet opp mot en halv million mennesker på Balkan et felles opprop fra over 1.500 uavhengige organisasjoner fra hele det tidligere Jugoslavia der det ble tatt til orde for opprettelsen av en uavhengig regional kommisjon som skal liste opp alle ofrene fra krigene. Ønsket er at kommisjonen også skal prøve å finne ut av skjebnene til dem som fortsatt er savnet.

Les også: "Stemmen fra Beograd" er død

Anslagsvis 130.000 mennesker ble drept i krigene i Bosnia, Kroatia og Kosovo. De aller fleste av dem, om lag 100.000, ble drept under krigen i Bosnia i 1992-95. (©NTB)