Meny

Kraftige solstormer i vente

Solobservatoriet SOHO har tatt bilde av utbrudd på sola. Bildet viser sola i ultrafiolett lys. Foto: Nasa.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til neste år når sola sitt maksimale aktivitetsnivå i inneværende 11-årssyklus, og det kan ventes kraftige solstormer de nærmeste åra.
Solstormer

Solstormer er utbrudd på solen. Først kommer et kraftig lysglimt med en mengde røntgen og UV-stråling, som bombarderer den øverste delen av atmosfæren til jorda. Det kan forstyrre radiokommunikasjon, GPS og andre systemer. Noen ganger slynges det ut partikler med så stor hastighet at de går tvers gjennom romfartøy og mennesker i rommet. Disse kalles protonskurer, og kan skade elektronikk i verdensrommet. I tillegg kommer det store gasskyer, det er disse som lager Nordlys. Når de treffer jordens magnetfelt får man en «geomagnetisk storm». Disse kan lekke inn i kraftsystemene og føre til strømbrudd. Felles betegner vi disse som en solstorm.

Superstorm

En superstorm er en usedvanlig kraftig solstorm. En superstorm har vi egentlig bare opplevd én av de siste 200 årene, i 1859, og den gangen var det bare telegrafsystemet som var sårbart og ble slått ut. De siste tiårene har vi blitt mer og mer avhengige av følsom elektronikk i verdensrommet.

Stormfullt vær på sola kan i verste fall føre til store ødeleggelser her hjemme, slå ut verdens strømlinjer, skade kommunikasjonsutstyr, satelliter, romfartøy og GPS-systemer.


Solen har en 11-årssyklus der den går fra å ha få solflekker og svakt magnetfelt, til å ha sterkt magnetfelt og mange flekker. «Solmaks» er når den har sitt høyeste aktivitetsnivå, og det vil inntreffe til neste år.

Takket være jordens beskyttende magnetfelt og atmosfæren er vi for det meste beskyttet mot effekten av hendelsene på solen.

Likevel har vi med den teknologiske utviklingen blitt stadig mer sårbare for effektene av solstormene.

- Det er ofte i den nedadgående fasen, årene etter solmaks, at man har de kraftigste solstormene. Men vi vet ingenting om hvor kraftige de vil bli. Sannsynligvis blir det ikke en superstorm, men solen kan overraske, akkurat som ekstremvær kan, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, til ABC Nyheter.

Superstorm

Den kraftigste registrerte solstormen traff jorda i 1859, og kalles Carrington-hendelsen, melder forskning.no. Den var stor nok til at telegrafnettet ble slått ut i både Europa og Nord-Amerika. Nordlyset syntes så langt sør som på Cuba. Den gang var telegrafledningene den eneste elektroniske infrastrukturen. I dag er situasjonen annerledes...

- Hvis man får en superstorm som i 1859 er det sannsynlig at veldig mange transformatorstasjoner i USA vil knekke, og at det med dagens ressurser vil ta oppmot et år å erstatte dem.

En superstorm skjer med mellom 100 og 300 års mellomrom, er ekspertenes antakelse. De siste par hundre årene er det kun observert én, den i 1859.

Les også: Curiosity-teknologi ble testet på Svalbard

2003

Men det som antakelig er sikkert er at vi kommer til å oppleve flere kraftige stormer fra nå og de neste 3-4 årene fremover.

- Den forrige kraftige solstormen vi hadde i 2003 var 2-3 år etter solmaks. Man måtte rute om polare flygninger, fikk en rekke problemer med satellitter og så videre, sier Brekke. Dette er noen av konsekvensene solstormen i 2003 fikk:

* Mer enn 20 satelliter og romfartøy ble berørt, en japansk satellit gikk tapt.
* Kommersielle flygninger ble berørt av forstyrrelser i radiosambandet.
* Det ble utstedt alarm om strålingsfare for luftfartspassasjerer.
* Strømbrudd i Sverige.
* Fjellklatrere i Himalaya opplevde problemer med satellittelefoner.
* Den amerikanske kystvakten måtte midlertidig slå av navigasjonssystemet Loran. Det er gjort studier av konsekvensene av kraftige solstormer for Norges del.

- Konklusjonen i Norge foreløpig er at vi har et mer robust strømnett enn i USA, og at samfunnet vil kunne takle en superstorm. Det norske og skandinaviske kraftnettet består av mange flere små kraftselskap enn i USA, der det er få, store kraftverk som forsyner samfunnet med strøm, sier Brekke.

- Solstormer er et reelt problem, men superstormene er svært sjeldne, sier Brekke.

- Noen sier slike stormer kommer med 100. års mellomrom, andre mener 300 år. Solen kan gjøre mye rart, så dette kan egentlig skje når som helst. Det er en misforståelse å tro at superstormen kommer neste år fordi vi da når solmaks. Men det har skjedd før, og vil nok skje igjen.

Les også: Fant Plutos 5. måne

Sårbare systemer

Det er nå gjort evalueringer for å se hva som kunne skjedd hvis en slik storm rammet i dag. Hvis mange av GPS-satellittene blir slått ut mister man også tidsreferansen mange systemer er helt avhengige av. Hvis systemer som minibanker eller mobilmaster mister disse signalene vil de trolig slutte å virke. Spørsmålet er hvor mange systemer i samfunnet som er avhengige av slike klokkesignaler.

- Man må sikre backupløsninger. Mange systemer er nok mer sårbare enn vi tror, fordi de igjen er avhengige av andre systemer, sier Brekke.

Det er cirka 1000 operative satellitter i bane omkring jorden nå, og vi blir mer og mer avhengige av satellittbasert teknologi. Selv hvis bare én satelitt slås ut kan det ramme store deler av samfunnet. Hvis man har en superstorm kan mange satellitter slås ut samtidig.

Les også: Se astronautenes ti mest legendariske bilder

Videre forstyrrer UV-stråling og røntgenstråling radiokommunikasjon, og gasskyene kan påvirke kraftnettet.

- Hvis man mister strøm over lang tid blir det vanskelig å drive et samfunn. Kloakk, rent drikkevann, osv... dette er ganske store samfunnsspørsmål det er viktig å få klarhet i, sier Brekke.

I oktober avholdes det en internasjonal kongress i Oslo om utfordringene knyttet til solstormer.

- Formålet med konferansen er å synliggjøre denne problematikken på en faglig, grundig og systematisk måte. Den er ment for beslutningstagere og dem som driver systemer som kan være sårbare. Vi har fått med oss verdenseliten til konferansen, sier Brekke.

Les også: Fanget helt unike bilder av Venus

Les mer om astronomi

Populært