Meny

- Breivik kunne vært stoppet tidligere

22.JULI i FJOR: Anders Behring Breivik forlater Regjeringskvartalet utkledd som politi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ett år har Norge ventet på den usminkede versjonen av hva som gikk galt 22. juli i fjor. Her er hovedfunnene til 22. juli-kommisjonen.
Dette har kommisjonen undersøkt:

22. juli-kommisjonen har delt inn arbeidet sitt i seks delpunkter:

  • Overvåkning, trusselbildet og PSTs rolle.
  • Tilgang til våpen - både skytevåpen, ammunisjon og farlige kjemikalier.
  • Fysisk sikring av Regjeringskvartalet og annen kritisk infrastruktur.
  • Myndighetenes rolle i bekjempelse og koordinering av terrorangrepet.
  • Politiets håndtering av angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya. De skal også se på hvordan politiet samarbeidet med andre etater og utarbeide en tidslinje.
  • Helsevesenet og de frivilliges innsats.

(Kilde: 22.juli-kommisjonen)

22. juli-rapporten ble offentliggjort klokken 13 mandag, og kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv går nå gjennom kommisjonens følgende seks hovedfunn:

  • Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
  • Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
  • Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.
  • Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
  • Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
  • Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.

Bech Gjørv mener kommisjonens gjennomgang peker på en rekke kritikkverdige forhold og betydelig behov for endring.

- I sum avdekket 22/7 alvorlig svikt i samfunnets beredskap og i evnen til å avdekke, avverge og beskytte seg mot trusler. Dette resulterte i at håndteringen på viktige områder ble for svak, sier hun.

Den fullstendige rapporten kan du lese her.

Slik skal Norge lære av tragedien

22. juli-rapporten inneholder også 31 anbefalinger, for å bedre samfunnets evne til å bekjempe og håndtere angrep. Disse punktene kan du lese mer om her.

- En samlet, helhetlig fremstilling av hva som skjedde 22/7 har etter vår oppfatning en stor verdi i seg selv. Det kan bidra til en felles forståelse av hvordan samfunnet håndterte situasjonen og legge grunnlaget for læring, sier Bech Gjørv.

Kommisjonen har også kommet frem til fem grunnleggende forutsetninger de mener er avgjørende for de ulike etatenes prestasjoner 22/7:

  • Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
  • Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
  • Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
  • Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.
  • Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

FØLG PRESSEKONFERANSEN HER

Les også:

- Rapporten må forandre Norge

Politiets responstid sentralt i terrorrapport

22. juli-informasjon holdes hemmelig i 60 år

22. juli-kommisjonens lengste dag

PST-ansatte: 22. juli kunne vært unngått

Kraftig kritikk mot politiet i 22. juli-rapport

Politimesterne trygge på at mannskapene gjorde alt de kunne

Lederfrafall i statlige etater etter 22. juli

Professor tviler på at 22.juli-rapport får følger

Et år i terrorens tegn

Les alt om 22. juli

Les flere nyheter

Populært