Meny

Responstid sentralt i terrorrapport

Politiet i arbeid etter massakren på Utøya. Foto: Trond Reidar Teigen / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De etterlatte etter Utøya-massakren krever klare svar på hvorfor massedrapsmannen ikke ble overmannet tidligere.

Krav til responstid ved utrykninger kan følge i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport som legges fram mandag. De etterlatte og berørte av terrortragedien venter i spenning på offentliggjørelsen klokken 13.

– Dersom ansvaret blir pulverisert i rapporten, vet jeg ikke hvordan jeg skal takle det. Min store frykt er at ingen vil bli holdt ansvarlig, sier Mai Tove Iversen, som mistet datteren Tina (18) på Utøya.

Kritiske minutter

18-åringene var blant de siste som ble drept i løpet av den nesten halvannen timer lange evigheten Anders Behring Breivik fikk gå uforstyrret rundt og skyte ned forsvarsløse ungdommer på AUFs sommerleir.

Som Iversen mistet også Beate Vatndal datteren sin ved pumpehuset, nordvest på øya. Ruth Benedichte Vatndal Nilsen ble bare 15 år. Klarhet rundt politiets lange responstid er det som opptar moren mest.

– Det var flere ting enn den røde gummibåten som gikk galt. Tiden er det mest vesentlige, sier hun til NTB.

Les også: - 22. juli kunne vært unngått

Nordre Buskerud politidistrikt har tidligere sagt at 16 minutter kunne ha blitt spart dersom politifolkene hadde dratt rett til ferjeleiet vis-à-vis Utøya.

– Dette er ganske vesentlige minutter for oss som mistet barna vår helt mot slutten, sier Vatndal.

Responstid

Politimester Torbjørn Aas i Vestfinnmark politidistrikt mener Stortinget bør fastsette en geografisk differensiert maksgrense for politiets responstid ved utrykninger.

– Politikerne har satt grenser for saksbehandlingstid ved etterforskning av bestemte lovbrudd. Det samme bør gjøres for operativ tjeneste. Sverige og Danmark har innført krav om responstid allerede, sier Aas til NTB.

Les også: Kraftig kritikk mot politiet i 22. juli-rapport

Stortingets 22. juli-komité ba i vår regjeringen vurdere hvilken politidekning som må til før krav om responstid realiseres. Regjeringen har varslet et svar på dette i den såkalte resultatreformen som skal legges fram i løpet av høsten.

– Politiet kan og skal ikke skape falsk trygghet. Vi må tydeliggjøre hvilke forventninger publikum kan ha til politiet. En responstid vil også avklare beredskapsnivået, slik at videre diskusjoner har et avklart faktum å bygge på, sier politimesteren.

– Systemsvikt

Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitet i Stavanger (UiS) sier det ikke er tvil om at landets myndigheter ble tatt på senga 22. juli.

– Det har vært en tverrpolitisk enighet siden den kalde krigens slutt om å sakte, men sikkert bygge ned beredskapen i Norge, påpeker Kruke, som mener angrepene viser at nedbyggingen av beredskapen har vært for omfattende.

Regjeringens kriseråd, organet som skal koordinere landets myndigheter ved nasjonale kriser, gjorde ikke jobben sin 22. juli, mener journalist og forfatter Kjetil Stormark.

– Vi vet at Breivik vurderte skitne bomber og bomber mot flere mål i Oslo, aksjoner som ville krevd evakuering av store deler av befolkningen og av beslutningstakere. Slike scenarier var noe som aldri ble diskutert, anfører Stormark.

Kritisk rapport

Kritikken mot politiet og norske styresmakter ventes å bli hard i rapporten som legges fram mandag. Hele kommisjonens arkiv ble fredag overlevert Riksarkivet, der mye av underlagsmaterialet vil være låst ned i 30 år.

Politiet kan vente seg kritikk for sen responstid, dårlig kommunikasjon, svakt varslingssystem, mangelfulle rutiner og manglende informasjon til publikum. Utrykningen til Storøya, mangelen på egnede båter og spørsmål rundt skyting pågår-instruksen vil trolig også bli påpekt.

Les også: Professor tviler på at 22. juli-rapport får følger

Ansvarsdelingen mellom Forsvaret og politiet samt arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste i tiden forut for terrorangrepene, vil også bli bredt omtalt. Mangelfull sikring av regjeringskvartalet samt generelle svakheter i norsk beredskap, er forhold som regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil måtte svare for.

Les flere nyheter

Populært