Meny

PST-ansatte: - 22.juli kunne vært unngått

DELTE MENINGER: Selv om PST tidligere har gått offisielt ut og konkludert med at de ikke kunne avverget terrorangrepene 22.juli, hevder interne kilder at den faktisk stemningen er langt mer splittet. (Foto: ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener terrorangrepene 22. juli kunne vært unngått dersom PST hadde hatt mer ressurser og var annerledes organisert.
Fakta om 22. juli-kommisjonen:

*22. juli-kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 12. august 2011 og har som mandat å gjennomgå alle sider ved myndighetenes håndtering av terrorangrepene på Utøya og i Oslo.

* Kommisjonen skal levere sin endelige rapport til regjeringen mandag 13. august 2012.

*Kommisjonen ledes av jurist Alexandra Bech Gjørv, partner i advokatfirmaet Hjort.

*De øvrige medlemmene er: Hanne Bech Hansen, Ragnar Line Auglend, Torgeir Hagen, Einar Skaarseth Enger, Karin Straume, Guri Hjeltnes, Stefan Gerkman, Laila Bokhari og Linda Motrøen Paulsen.

*Kommisjonen har delt opp arbeidet i seks hovedområder:

– Overvåking, trusselbilde og PSTs rolle.

– Tilgang til våpen – både skytevåpen, ammunisjon og farlige kjemikalier.

– Fysisk sikring av regjeringskvartalet og annen kritisk infrastruktur.

– Myndighetenes rolle i bekjempelse og koordinering av terrorangrepet og sikring av kontinuitet i statsforvaltningen.

– Politiets håndtering av angrepene på regjeringskvartalet og Utøya, inklusive samhandling med andre etater.

– Helsevesenet og de frivilliges innsats i den akuttmedisinske fasen og det innledende psykososiale arbeidet.

Selv om konstituert PST-sjef Roger Berg i mars i år konkluderte med at PST ikke kunne ha avverget terrorangrepene, sier kilder til Dagbladet at ikke alle internt i PST er enig i dette.

I kjølvannet av 22. juli skal det være sterk misnøye i deler av tjenesten, spesielt hos mange av de yngre ansatte. Dette fordi oppfatningen er at det er til dels et betydelig avvik mellom politiske forventninger og rammevilkårene for tjenesten.

22. juli i fjor mislykkes PST i å løse sin hovedoppgave, nemlig å forebygge terror og angrep mot statsforfatningen.

Misnøye med ressursene

Misnøyen skal gå ut på at de fleste ressursene går med til tids- og ressurskrevende enkeltsaker slik at det blir lite kapasitet igjen til analyse av de store mengdene informasjon og tips som PST løpende får inn. Også den nyopprettede OSI-avdelingen, som jobber med innhenting og systematisering av informasjon fra internett og andre åpne kilder, skal lide av dette.

Mange ansatte mener at dette fører til at helt nye trusler mot rikets sikkerhet kan bli fanget opp for sent.

Ifølge Dagbladet håper derfor mange ansatte på at 22. juli-kommisjonen i sin rapport kommer med sterk kritikk av tjenesten, og at dette igjen fører til forbedringer i PST.

Les også: Kraftig kritikk mot politiet i 22.juli-rapport

Søkeproblemer

Bergens Tidende skriver søndag at 22. juli-kommisjonen kommer til slå fast i rapporten at PSTs datasystem har store svakheter når etaten skal søke i sitt eget arkiv.

Ifølge avisens opplysninger kan ikke sikkerhetstjenesten i dag søke i fulltekst i sin vanlige postjournal, der all skriftlig kommunikasjon inn og ut skal registreres.

Det betyr at bare tittelen på et brev vil være søkbart, ikke innholdet.

Dermed kunne ikke et vanlig søk ha avslørt listen som Tollvesenet sendte inn over personer som hadde kjøpt inn kjemikalier som kunne brukes til å lage sprengstoff, en liste der Anders Behring Breivik var nevnt.

Informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, ønsker ikke å kommentere opplysninger fra kommisjonsrapporten før den er offentliggjort, men sier på generelt grunnlag at de er forberedt på at kommisjonen vil avdekke mangler.

Les også: Lederfrafall i statlige etater etter 22. juli

- Norske myndigheter hadde flaks

Forfatteren bak boken «Da terroren rammet Norge», Kjetil Stormark, sier han håper 22. juli-kommisjonens rapport mandag vil løfte blikket over havarerte gummibåter og politiets kaotiske Utøya-aksjon.

– Det som er enda viktigere, er å få dokumentert de strukturelle svakhetene i norsk terrorberedskap og svikten i den nasjonale krisehåndteringen, sier han til NTB.

Til tross for 77 drepte – det verste terroranslaget mot norsk jord siden krigen – mener Stormark at norske myndigheter hadde flaks 22. juli.

– Det var en del ressurser som aldri ble gjort tilgjengelig, som vi ville hatt et desperat behov for hvis angrepene hadde vært bare hakket mer omfangsrikt. Hvis det hadde vært flere terrorister eller flere bomber, og ikke minst hvis det hadde kommet en skitten bombe, så ville det blitt mye mer synlig hvor omfattende den strukturelle kollapsen var. Da ville man snakke om tapstall som hadde vært mange ganger høyere enn 22. juli, sier Stormark.

Les også:

Frykter danske Breivik-kopier

Vaktene i Regjeringskvartalet været ikke faren

Professor tviler på at 22.juli-rapport får følger


Les mer om 22/7

Les flere nyheter

Populært