Hjernedød lek med tyngdekraften

Jorden invaderes av romvesen og de eneste som kan redde dagen er to rappkjeftede og avdankede politibetjenter. Dette er «Inversion» i et nøtteskall. Du tar kontroll over David Russel, som sammen med sin partner Leo Delgado blir hovedaktørene i en redningsaksjon av dimensjoner når Russels datter blir kidnappet av de nevnte romvesenene.

Det høres kanskje ut som et skikkelig spennende eventyr med interessante omgivelser, fargerike personligheter og en solid dose drama. Men det er dessverre ikke det. Plottet er så lite engasjerende som det kan få blitt, med triste, gråbrune miljøer, stereotypiske hovedpersoner og et hjernedødt fokus på å drepe så mange romvesener som mulig.

Les også: Zombiemassakre

Som et standard tredjepersons skytespill får du følgelig tilgang til flere standardiserte spillmekanikker for å knerte dine fiender. Dekningssystemet og skytingen i «Inversion» fungerer egentlig helt greit, men er aldri responsivt eller belønnende nok i lengden.

Det eneste relativt interessante og nyskapende elementet spillet bidrar med er hovedpersonens evner til å manipulere tyngdekraften innenfor et gitt område. Med disse kreftene kan du sende fiender svevende ut av dekning, sprenge vekk hindringer i veien, eller slynge gjenstander gjennom luften, og dette bryter opp de svært repeterende skytesekvensene.

Les også: De beste spillene hittil i år

«Inversion» gjør lite nytt, og det gjør heller ikke så mye bra. Spillet kopierer skamløst elementer fra andre i samme sjanger. Selv om skytingen er helt grei og leken med tyngdekraft er en artig vri, er omtrent alt annet så håpløst dårlig at spillet uansett ikke klarer å engasjere på det mest banale følelsesnivået.

Les også:

WipEout: Heftig racing

«SSX» er ekstremsport for viderekomne

Ambisiøst rollespill i «The Last Story»

Les flere nyheter