Gruer seg til 22. juli
Bjørn Kasper Ilaug reddet tre båtlaster med ungdommer fra Utøya. Et år etter tenker han fortsatt mye på den dagen. Han husker at det var så stille.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– For meg har det siste året handlet om 22. juli. Det har vært som et vakuum, sier Ilaug til NTB.
Han har hytte på Storøya i Tyrifjorden, og der var han 22. juli i fjor.
Ilaugs historie starter litt over klokken seks fredag 22. juli. Da blir han oppringt av en kompis som sier at «noe er på gang» på Utøya.
Kjørte til Utvika
Ilaug tok på seg anleggshjelm og flere lag med klær, før han dro ned til Storøya båthavn og kjørte ut med en båt han fikk låne av en venn.
I tre runder kjører Ilaug ungdommer med båt fra Utøya til Utvika.
– Det var en ekstrem situasjon. Jeg husker det var så stille. Ved en anledning fylte vi båten helt til randen. Jeg kunne ikke ta med de siste fire som var på land. Blikket til dem som måtte være igjen, det kommer jeg aldri til å glemme, sier Ilaug.
Etter den tredje runden stopper motoren på båten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg fikk ikke start på båten igjen, og jeg innså at jeg hadde gjort det jeg kunne, sier han.
Media som terapi
I dagene etter terrorangrepene snakket Ilaug med en rekke medier, særlig utenlandske.
– 23. juli gikk jeg live på CNN i beste sendetid. Jeg snakket med mye utenlandsk presse, og jeg syntes det var fint å få fortelle historien min. Folk hadde et stort behov for å få vite hva som hadde skjedd. Samtidig lå det mye terapi i det å snakke med mediene for meg, sier han.
Se også: Preget pappa møtte i retten
Ilaug legger ikke skjul på at det siste året har vært tøft for ham.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har aldri grått så mye som det siste året, sier han.
En viktig markering
Ettårsmarkeringen for terrorangrepene nærmer seg, og Ilaug mener dette blir en viktig dag.
– Det er en dag for å minnes de fantastiske unge personene som ble drept, de som lever videre med skader og de pårørende. Disse unge menneskene hadde så mye ugjort, sier Ilaug.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tror markeringen blir fin, men også tung.
– Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Det blir en tung dag, men jeg tror nok også det blir en fin dag. Jeg ønsker å delta denne dagen sammen med andre. Jeg skal også gå i en kirke for å minnes, sier han.
Et travelt år
Det siste året har medieoppmerksomheten rundt saken vært stor, og Ilaug innrømmer at det har vært vanskelig å tenke på noe særlig annet enn terrorangrepene.
– Det har vært så mange forskjellige faser. Nå som rettssaken er over kan vi la staten ta seg av gjerningsmannen. Jeg har full tiltro til systemet, sier han.
Se også: Her bruker vi fem minutter til Utøya
Ilaug var til stede i Oslo tingrett under halve rettssaken. Nå har han store forventninger til 22. juli-kommisjonens rapport, som etter planen kommer 13. august.
– Alt må på bordet. Det er viktig å gå videre, både individuelt og sammen, og det kan vi ikke med mindre vi får alle fakta på bordet. Alle ubesvarte spørsmål blir som en bremsekloss og hindrer oss i å komme noen vei, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsenIlaug understreker at alle enkeltpersonene som bidro under politiaksjonen og redningsarbeidet 22. juli gjorde sitt aller beste, men mener at det åpenbart var noe galt med systemet rundt håndteringen av terrorangrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Og min forventning til 22. juli-kommisjonens rapport er at ansvaret blir plassert, sier han.
Se også: Oslo er dekket av blomster
Han mener det blir enklere å tilgi de feilene som ble gjort 22. juli dersom de som gjorde dem faktisk innrømmer at ting kunne vært gjort bedre.
– Jeg tror det ligger mye tilgivelse i det å innrømme feil, sier han.
Positiv fremtid
Ilaug har ikke vært tilbake i sin vanlige arbeidshverdag etter 22. juli. Nå har han tro på at tiden framover vil bli lettere.
– Ettårsdagen, dommen i saken og kommisjonsrapporten er alle ting som gjør at vi sakte, men sikkert legger saken bak oss. Ting blir oppklart og vi kan gå videre, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener likevel det er viktig å aldri glemme.
– Vi må komme oss videre, men ta dette med oss på veien og minnes de døde i respekt. Personlig har jeg fått mange gode venner ved Utvika camping, folk både fra Norge og utlandet, oppi alt dette her. Reaksjonen i samfunnet etter angrepet ga meg håp. Jeg har tro på at vi går en lysere høst i møte, sier han.
