– Også ressurssterke kvinner voldtas

Samfunnsgeograf Anne Bitsch mener man må ta i betraktning livssituasjon hos både overgriper og voldtektsoffer, og se at årsakene til problemet er sammensatte. Foto: Universitetet i Oslo
Samfunnsgeograf Anne Bitsch mener man må ta i betraktning livssituasjon hos både overgriper og voldtektsoffer, og se at årsakene til problemet er sammensatte. Foto: Universitetet i Oslo

De store mørketallene for voldtekter gjør at man må være forsiktig med å generalisere, mener Anne Bitsch.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om voldtekter
  • Voldtektsutøvelse defineres slik i Straffelovens § 192:Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv
  • 1.075 voldtekter ble anmeldt til politiet i 2011, ifølge SSB. Det er ny rekord.
  • Siden midten av 1990-tallet har det vært en jevn økning i antall anmeldte voldtekter.
  • Regjeringen presenterte 28. juni en ny handlingsplan mot voldtekt. Stikkordene for handlingsplanen er bistand og helsehjelp til ofrene, undervisning og forebygging, samt økt kvalitet i straffesaksbehandlingen.

Kilder: Oslo Politidistrikts rapport «Voldtekt i den globale byen», NTB, Regjeringens handlingsplan mot voldtekt

NRK melder tirsdag at vanskeligstilte grupper er overrepresentert i voldtektsstatistikken. Nesten 70 prosent av de som anmeldte voldtekter i 2010 var utenfor arbeidslivet, halvparten siktet eller mistenkte i straffesaker, 25 prosent hadde psykiske problemer og 25 prosent var blitt voldtatt før.

Tallene er basert på Oslo politidistrikts voldtektsrapport fra 2011.

Rådgiver Oddfrid Skorpe Tennfjord ved Ressurssenter for vold og traumatisk stress sier til NRK at det er viktig å være bevisst på at man er mer sårbar for å bli voldtatt i enkelte situasjoner og deler av livet.

Les også: Opposisjonen skuffet over handlingsplan mot voldtekt

Samfunnsgeograf Anne Bitsch skriver en doktorgradsavhandling om rettsvesenets behandling av voldtekter i Norge og USA. Hun peker på at de store mørketallene for voldtekter gjør at vi i realiteten vet lite om karakteristika ved ofrene.

– Jeg synes undersøkelsen trekker frem viktige ting, og tror ikke det er politiets eller forskernes hensikt å legge ansvaret over på voldtektsofrene. Men fremstillingen kan fort bli for enkel hvis man jakter etter å peile ut isolerte karaktertrekk ved ofrene, sier Bitsch til ABC Nyheter.

De færreste anmelder

Voldtektsutvalget har estimert at mellom 8.000 og 16.000 blir utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk hvert år, mens bare rundt 1.000 tilfeller anmeldes. Majoriteten av voldtektsofrene vet man derfor ingenting om, og det er uvisst om det er forskjellige sosiale karakteristika som skiller de som anmelder fra de som ikke anmelder voldtekter.

Ifølge Bitsch er det imidlertid flere årsaker til at enkelte grupper blir overrepresentert i statistikken.

– Dette handler om flere faktorer, og det er ikke så enkelt som at man blir voldtatt fordi man er psykisk ustabil eller har hatt andre problemer tidligere.

Les også: - Norge bryter menneskerettighetene

– Jeg ser voldtekter i alle sjatteringer, også ressurssterke kvinner med universitetsutdanning er blant ofrene.

Ingrid Blessom ved Dixi, ressurssenteret for voldtatte, sier til NRK at de tror ofrene ville lignet mer på normalbefolkningen hvis flere hadde anmeldt voldtektene.

Hun har inntrykk av at voldtekt rammer veldig bredt, og at tallene kunne vært annerledes om en gjennomførte undersøkelser på skolene. Mange av voldtektene blir begått av noen i jentenes bekjentskapskrets, og de ønsker derfor ikke å anmelde.

Les også: Styrker seksualundervisning for å få ned voldtektstall

Kaller det heller overgrep

Bitsch sier det er flere grunner til at voldtekter ikke blir meldt til politiet.

Hun viser til tidligere forskning hvor ofrene selv vegrer seg for å karakterisere handlingen de har blitt utsatt for som en voldtekt, selv om det er det i henhold til juridiske definisjoner.

- De kaller det heller et overgrep. På den ene siden kan det ha sammenheng med at det er vanskelig å erkjenne at noen en kjenner vil en vondt. I tillegg bidrar fokuset på overfallsvoldtekter til at dette blir noe alle voldtekter måles opp mot. Når den dominerende fortellingen i samfunnet involverer overfall og brutal vold, blir det vanskelig for de som har opplevd mindre vold å definere det de har opplevd som en voldtekt.

Les også: - Voldtekt kan være et uttrykk for maktutøvelse

– Hvis man i tillegg har hatt frivillig sex med overgriperen tidligere, kan det for offeret bli vanskeligere å definere det de har vært utsatt for som voldtekt. I tillegg sliter flere ofre med skyld og skam og nøler derfor med å anmelde, sier Bitsch.

Les også: Én av fire mener kvinner har delvis skyld i voldtekten

- Se på overgriperne

Bitsch påpeker at det også er omstendigheter ved overgripernes levekår som kan føre til at de forgriper seg.

– Det synes ofte ikke på utsiden, men ser man nærmere på deres liv vil man oppdage at de både kan være veldig like, og samtidig ulike, oss andre. For å forebygge voldtekt må man både ta i betraktning livssituasjonen hos overgriperne og ofrene, og være åpen for at det finnes mange forklaringer på et sammensatt problem. Ulike typer voldtekt gir ulike typer utsatthet.

Les også: Voldtektsmann kjemper for kvinners rettigheter

Også visepresident på Stortinget, Marit Nybakk (Ap), mener man kan snu problemstillingen. Hun ble oppgitt over NRKs fremstilling av Oslo-politiets rapport, som hun mener stigmatiserer psykisk psyke og voldtektsofre.

– Vi må få bort fokuset fra voldtektsofferet, for det er ikke offerets feil at det blir voldtatt. Diskusjonen bør dreie seg om gjerningspersonen og hvordan vi forebygger at vedkommende voldtar, sier visepresident Nybakk i en uttalelse til Arbeiderpartiets hjemmeside.

Les flere nyheter

Personvernpolicy