Er dette Breivik om 20 år?

Den irske visestatsministeren Martin McGuinness har gått veien fra å være kommandant i IRA til anerkjent politiker. Den norske terroristen sier han har studert blant andre IRA, men kan noen tenke seg at han gjennomgår den samme politiske utviklingen? Foto: Scanpix
Den irske visestatsministeren Martin McGuinness har gått veien fra å være kommandant i IRA til anerkjent politiker. Den norske terroristen sier han har studert blant andre IRA, men kan noen tenke seg at han gjennomgår den samme politiske utviklingen? Foto: Scanpix

Kan den norske terroristen hilse på kongelige og representere myndighetene om tyve-tredve år? Eller er Breivik kanskje ikke helt som de terrorister han liker å sammenligne seg med.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KOMMENTAR (ABC NYHETER): Denne uka håndhilste den tidligere IRA-kommandanten Martin McGuinness på Dronning Elizabeth II.

Deres møte betegnes i Storbritannia og Irland med god grunn som historisk.

Blant annet fordi dronningens nevø, Lord Louis Mountbatten, ble drept av en IRA-bombe i 1979. McGuinness var aktiv i IRA på 70-tallet, men er nå visestatsminister og innenriksminister i en nordirsk samlingsregjering.

I sitt forsøk på å fremstille seg som en hverdagsterrorist har Anders Behring Breivik henvist til blant annet irske IRA, som han mener er en terroristorganisasjon.

Men kan noen tenke seg at Breivik om 20-30 år vil være i en ansvarlig politisk posisjon i Norge, eller endog noe annet sted i denne galaksen?

Det var på spørsmål fra sin forsvarer at den norske massemorderen allerede første uke i tingretten, hevdet at han hadde studert revolusjonære organisasjoner som IRA, baskiske ETA, columbianske FARC og religiøst funderte al-Qaida.

Les Breiviks forklaring fredag 20. april

Om han virkelig har sett nærmere på disse bevegelsene, så har nok Breivik utelukkende studert de voldelige aksjonene og helt oversett enhver politisk eller religiøs sammenheng de måtte ha skjedd innenfor.

Det styrker en antagelse om at den norske terroristen drives av sin fascinasjon for vold og andres lidelse.

Flere norske kommentatorer i toneangivende medier som Aftenposten og VG har likevel gjort sitt beste for å fremstille Breivik som en helt tilregnelig terrorist.

En av dem - advokat Jens Chr. Hauge - har endog i Aftenposten torsdag denne uken antydet at nå vil terrorister søke seg til Norge fordi en risikerer å tilbringe resten av livet i en psykiatrisk institusjon, hvis en overlever.

I Oslo tingrett har påtalemyndigheten avslørt Breiviks hemmelige høyreekstreme organisasjon med medlemmer i tolv land, som hans eget tankespinn.

Aktoratet - og de første rettspsykiatrisk sakkyndige - sier hans selvutnevnte posisjon som herre over andres liv og død med basis i en fiktiv organisajon, danner grunnlag for påstanden om at Breiviks motiv er selve voldsutøvelsen - og slett ikke politikken.

Den tiltalte har også selv etter hvert innsett at det er lite opportunt å fremstille «Knights Templar» som en gruppe som allerede er «den øverste militære og politiske myndighet i Europa», samt at de skal overta makten i vår verdensdel i løpet av 60 år.

Men det var det bildet han presenterte for politiet etter pågripelsen på Utøya 22. juli.

Det nærmeste han kommer et politisk krav i timene etter at han har drept 77 uskyldige mennesker, er at Arbeiderpartiet skal endre sin innvandringspolitikk. Deretter går han over i det ennå mer absurde ved å kreve at det skal innføres både dødsstraff og waterboarding i Norge.

Les også: De første avhørene

Det amnestiet som massemorderen «tilbød» sine meningsmotstandere i politiavhør dagen etter terrorhandlingene, er det vel få som vurderer seriøst.

I det første politiavhøret med advokat til stede, kommer Breivik med dette:

«Vi er villige til å gi alle kategori A og B forrædere amnesti mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokter råd, ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere».

Det er en enorm forskjell mellom de voldshandlingene som representanter for IRA, ETA, FARC og al-Qaida (som på ulike tidspunkt i historien alle har blitt betegnet som terrororganisasjoner) har utført, og de drapene som Breivik hevder å ha utført på vegne av sitt eget fantasiprodukt «Knights Templar».

De organisasjonene som Breivik hevder å ha studert, de har alle hatt mer eller mindre taleføre representanter som har forsøkt å sette voldshandlingene inn i en politisk eller religiøs kontekst.

Det mangler den norske terroristen fra Oslo Vest. Han opererer i et vakum.

Et enkelt kontrollspørsmål: Hvis KT-nettverket til Breivik skulle eksistere, hvorfor har da ikke noen bevist sin kontakt med ham og tatt «æren» for ugjerningene 22. juli?

Mens rettssaken pågikk i Oslo tingrett, startet det også en rettsprosess mot noen påstått sentrale medlemmer av al-Qaida på USAs militærbase Guantanamo.

Der benyttet de tiltalte anledningen til å demonstrere sin forakt for USA og den militære rettergangen. De ba bønner til Allah og fikk fremhevet det menneskerettsstridige i behandlingen da hadde fått.

I tillegg fikk de sine advokater til å forhale og vanskeliggjøre den jurdiske veien mot den dødsdom som nok venter dem.

Disse påståtte terroristene operer på et helt annet plan og med en helt annen tyngde enn 33-åringen fra Skøyen som sier at han ble radikalisert fordi en tyrkisk far ødela sykkelen hans da han var 7 år gammel.

Og da Martin McGuinness selv sto tiltalte på begynnelsen av 70-tallet etter å ha blitt arrestert med både ammunisjon og sprengstoff i bilen, ga han som ire en politisk begrunnelse for å nekte å godkjenne den britiske miltære domstolen som han anså som en okkupasjonsmakt.

Anders Behring Breivik ville riktig nok heller ikke akseptere Oslo tingrett og dommer Wenche Elizabeth Arntzen på rettens første dag, 16. april.

Breiviks begrunnelse var at domstolen fikk sitt mandat fra det norske Stortinget og at Arntzen skal være venninne med Gro Harlem Brundtlands lillesøster.

Les også referat fra tingretten 16. april

Men i det aller meste av sin fremferd de neste ti ukene har han rettet seg etter dommerens ord og med en vestkantgutts høflighet takket han for ordet.

Sin egenkomponerte fascisthilsen stanset han også i forsøket på å bli erklært tilregnelig. Den dukket riktig opp igjen senere, men først etter at påtalemyndigheten la ned påstand om at mannen er utilregnelig.

Og hvis Anders Behring Breiviks siste appell til offentligheten, på rettssakens siste dag, skal være hans politiske testamente, så står den halv time lange, men svært forvirrede ordflommen ikke til karakteren bestått på terroristskolen.

Det er vel nok å minne om at han her angrep alt fra norske Grand Prix-bidrag og ga Arbeiderpartiet skylden for barnedrap, til at han mente det ville være fornuftig med egne reservater for høyreekstremister på 1-2 prosent av norsk jord.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Personvernpolicy